Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
435 treff

Bokmålsordboka 213 oppslagsord

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser;
  • utviklingen gikk i forteste laget
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig;
    • vi må gå litt fortere

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

fôre 2, fore 2

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre hestene
  2. Eksempel
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Faste uttrykk

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris
Artikkelside

fôre 3, fore 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som fôre (2; av fôr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre en kåpe
    • brukt som adjektiv
      • fôrede hansker
  2. i snekring: kle med dekkende lag
    Eksempel
    • fôre ut en vinduskarm
Artikkelside

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokka forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

ule

verb

Betydning og bruk

lage en lang lyd som ligner språklyden u;
Eksempel
  • ulvene uler;
  • vinden ulte hele natta;
  • alarmen begynte å ule

Faste uttrykk

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • økonomien går så det uler
Artikkelside

gå så det uler

Betydning og bruk

gå veldig fort;
gå veldig bra;
Se: ule
Eksempel
  • økonomien går så det uler
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
    Eksempel
    • hun er tilbøyelig til å kjøre for fort;
    • han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
  2. være stemt for;
    helle i retning av
    Eksempel
    • jeg er tilbøyelig til å gi meg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at du har rett
Artikkelside

våkenatt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vakenatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av våke (1)

Betydning og bruk

natt uten søvn
Eksempel
  • traumene gav meg mange våkenetter;
  • småbarnsforeldre må gjerne tåle noen våkenetter;
  • under lammingen ble det fort noen våkenetter for bonden
Artikkelside

Nynorskordboka 222 oppslagsord

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (6

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg;
    • kan du gå litt fortare?
    • han sprang det fortaste han kunne

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte
Artikkelside

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg
Artikkelside

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare
Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside

fyllast

verb

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

bli fylt, bli full(are)
Døme
  • båten fyltest fort;
  • auga fyltest med tårer;
  • fyllast av harme
Artikkelside

gå så det uler

Tyding og bruk

gå veldig fort;
gå veldig bra;
Sjå: ule
Døme
  • arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar språklyden u;
Døme
  • bikkjene uler;
  • vinden ulte rundt hjørna;
  • all røyken fekk brannalarmen til å ule

Faste uttrykk

  • gå så det uler
    gå veldig fort;
    gå veldig bra
    • arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside

tilbøyeleg

adjektiv

Opphav

frå dansk, kanskje etter tysk geneigt

Tyding og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
    Døme
    • ho er tilbøyeleg til å køyre for fort;
    • han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
  2. freista til;
    halle i retning av
    Døme
    • eg er tilbøyeleg til å gje meg;
    • eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett
Artikkelside

utvikle seg

Tyding og bruk

endre seg eller oppstå gradvis;
Sjå: utvikle
Døme
  • det utvikla seg sopp i kjellaren;
  • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
  • barnet utviklar seg fort;
  • utvikle seg i galen retning
Artikkelside