Nynorskordboka
forte 2
forta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortaå forte | fortar | forta | har forta | fort!forta!forte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forta + substantiv | forta + substantiv | den/det forta + substantiv | forta + substantiv | fortande |
Opphav
av fort (2Tyding og bruk
få til å gå fortare;
skunde
Døme
- forte på arbeidet
Faste uttrykk
- forte segskunde seg