Nynorskordboka
skvette 2
skvetta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skvettaå skvette | skvettarskvetter | skvette | har skvett | skvett! |
skvettar | skvetta | har skvetta | skvett!skvetta!skvette! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skvett + substantiv | skvett + substantiv | den/det skvette + substantiv | skvette + substantiv | skvettande |
skvetta + substantiv | skvetta + substantiv | den/det skvetta + substantiv | skvetta + substantiv |
Opphav
av skvette (1Tyding og bruk
Døme
- skvette vatn på nokon
- særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
Døme
- hunden skvette litt oppetter furuleggen
Faste uttrykk
- som å skvette vatn på gåsaheilt fåfengt, bortkasta