Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

forbryter

substantiv hankjønn

Opphav

av forbryte

Betydning og bruk

lovbryter

Eksempel

en farlig forbryter

Artikkelside

forbryte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- ( og bryte

Betydning og bruk

miste retten til, ødelegge

Eksempel

ha forbrutt sine venners tillit

Faste uttrykk

forbryte seg
gjøre noe ulovlig
forbryte seg mot norsk lov

Artikkelside

forgå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

gå til grunne;
bli til intet;
ta slutt, dø
Eksempel
- himmel og jord skal forgå;
- vi holdt på å forgå av tørst;
- jeg forgår av nysgjerrighet
få makten over;
plage hardt
Eksempel
- sorgen forgår meg

Faste uttrykk

forgå seg
gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
synde
en forbryter som forgår seg igjen og igjen

Artikkelside

ugjerningsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som har gjort seg skyldig i en ugjerning;

forbryter

Artikkelside

ettersøkt

adjektiv

Opphav

av etter ( og perfektum partisipp av søke

Betydning og bruk

som er søkt etter;

etterlyst

Eksempel

en ettersøkt forbryter;
de fant den ettersøkte båten drivende på havet

brukt som substantiv:
- den ettersøkte ble sist sett i Bodø

Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;

misfare seg;

synde;

Sjå: forgå

Eksempel

en forbryter som forgår seg igjen og igjen

Artikkelside

storfisk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor fisk;

i overført betydning: stor forbryter, svindler

Eksempel

storfiskene bak narkotikahandelen går fri

Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
forbryter, røver, kjeltring
Eksempel
- mordere og banditter
i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
Eksempel
- din banditt!