Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

forbryter

substantiv hankjønn

Opphav

av forbryte

Betydning og bruk

Eksempel
  • en farlig forbryter
Artikkelside

forbryte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘bryte sund, krenke’; av for- (2 og bryte

Betydning og bruk

miste retten til, ødelegge
Eksempel
  • ha forbrutt sine venners tillit

Faste uttrykk

  • forbryte seg
    gjøre noe ulovlig
    • forbryte seg mot norsk lov
Artikkelside

samvittighetsløs, samvittighetslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg stoppe av samvittigheten eller av moralske hensyn;
Eksempel
  • en samvittighetsløs forbryter
Artikkelside

residivist

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

person (alkoholiker, forbryter) som får tilbakefall
Artikkelside

lovovertreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter en lov;
Artikkelside

lovbryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bryter en lov;
Artikkelside

notorisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin notorius

Betydning og bruk

alminnelig kjent, vitterlig, uomtvistelig
Eksempel
  • han er notorisk udugelig;
  • en notorisk forbryter
Artikkelside

ettersøkt

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av søke

Betydning og bruk

som er søkt etter;
Eksempel
  • en ettersøkt forbryter;
  • de fant den ettersøkte båten drivende på havet
  • brukt som substantiv
    • den ettersøkte ble sist sett i Bodø
Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

gangster

substantiv hankjønn

Uttale

ganˊgster; gænˊgster

Opphav

av engelsk gang ‘bande’

Betydning og bruk

medlem av en forbryterbande;
forbryter, banditt
Eksempel
  • en beryktet gangster
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 2