Avansert søk

402 treff

Bokmålsordboka 211 oppslagsord

fjerne 2

verb

Betydning og bruk

  1. ta vekk, rydde bort
    Eksempel
    • fjerne flekker;
    • bilen ble fjernet av politiet;
    • kan du fjerne dette skrotet?
  2. Eksempel
    • bli fjernet fra sin stilling

Faste uttrykk

  • fjerne seg
    forlate, forsvinne
    • fjern deg!
    • han ble bedt om å fjerne seg

fjerne 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som er fjernt;
jamfør jordfjerne

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil

taue bort

Betydning og bruk

fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
Se: taue
Eksempel
  • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler

taue inn

Betydning og bruk

Se: taue
  1. fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    Eksempel
    • kommunen må taue inn biler uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Eksempel
    • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
  3. få fatt i;
    Eksempel
    • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen

avblomstret, avblomstra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har mistet blomstene;
    Eksempel
    • fjerne avblomstrede roser
  2. i overført betydning: som er over sin beste alder eller tilstand
    Eksempel
    • en avblomstret hippie

roste 3, røste 2

verb

Opphav

av lavtysk roste ‘ovnsrist’

Betydning og bruk

  1. varme opp malm (1, 1) for å fjerne svovel og andre urenheter
  2. varmebehandle kaffebønner;
    Eksempel
    • han roster kaffen sin selv
    • brukt som adjektiv:
      • duften av rostet kaffe spredte seg i lokalet

robinsonade

substantiv hankjønn

Opphav

etter Daniel Defoes roman Robinson Crusoe (1719)

Betydning og bruk

(fortelling om) eventyrlige opplevelser i fjerne og ubebodde strøk

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

Nynorskordboka 191 oppslagsord

fjerne 2

fjerna

verb

Tyding og bruk

  1. ta bort, få unna
    Døme
    • fjerne flekker;
    • ho fjerna sakene sine
  2. Døme
    • fjerne nokon frå stillinga

Faste uttrykk

  • fjerne seg
    kome bort (frå);
    forsvinne
    • fjerne seg frå det gamle miljøet

fjerne 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere fjern;
noko som er fjernt;
jamfør jordfjerne

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket

taue bort

Tyding og bruk

fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
Sjå: taue
Døme
  • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar

taue inn

Tyding og bruk

Sjå: taue
  1. fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    Døme
    • kommunen må taue inn bilar uten skilt
  2. bringe inn til politistasjonen;
    Døme
    • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
  3. få fatt i;
    Døme
    • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

under segl

Tyding og bruk

på reise;
undervegs;
Sjå: segl
Døme
  • fullriggaren var under segl mot fjerne strender

rykkje opp med rota

Tyding og bruk

fjerne for godt;
utrydde;
Sjå: rot

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot