Bokmålsordboka
roste 3, røste 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å roste | roster | rosta | har rosta | rost! |
| å røste | røster | røsta | har røsta | røst! |
| å roste | roster | rostet | har rostet | rost! |
| å røste | røster | røstet | har røstet | røst! |
| å roste | roster | rostet | har rostet | rost! |
| å røste | røster | røstet | har røstet | røst! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rosta + substantiv | rosta + substantiv | den/det rosta + substantiv | rosta + substantiv | rostende |
| røsta + substantiv | røsta + substantiv | den/det røsta + substantiv | røsta + substantiv | røstende |
| rostet + substantiv | rostet + substantiv | den/det rostede + substantiv | rostede + substantiv | rostende |
| røstet + substantiv | røstet + substantiv | den/det røstede + substantiv | røstede + substantiv | røstende |
| rostet + substantiv | rostet + substantiv | den/det rostete + substantiv | rostete + substantiv | rostende |
| røstet + substantiv | røstet + substantiv | den/det røstete + substantiv | røstete + substantiv | røstende |
Opphav
av lavtysk roste ‘ovnsrist’Betydning og bruk
- varme opp malm (1, 1) for å fjerne svovel og andre urenheter
- varmebehandle kaffebønner;brenne (2, 3) kaffe
Eksempel
- han røster kaffen sin selv
- brukt som adjektiv:
- duften av røstet kaffe spredte seg i lokalet