Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
firer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer
fire
(
1
I)
Eksempel
ta
fireren
til sentrum
;
han ble firer i sykkelrittet
kapproingsbåt
med fire roere
Artikkelside
fire
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
fransk
virer
‘dreie’
Betydning og bruk
heise ned, la sige
;
senke
Eksempel
fire
flagget
;
fire
seg ned i et tau
gi etter, slå av
Eksempel
han
firer
aldri
;
fire
på kravene
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
terning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ten
(
n
)
ingr
,
trolig
av
lavtysk
terninc
;
fra
latin
quaternio
‘firer i terningspill’
Betydning og bruk
kubisk spillebrikke med seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
Eksempel
spille med terninger
;
kaste terningene
lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
Eksempel
skjære kjøttet i
terninger
som etterledd i ord som
buljongterning
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
fire
2
II
fira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
virer
‘dreie’
Tyding og bruk
slakke, sleppe etter
;
heise ned, la sige, senke
Døme
fire seglet
;
fire ned kista
;
fire seg ned i tau
gje etter, føye seg
;
slå av
Døme
fire på krava
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
Artikkelside
vike
1
I
vika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vík
(
j
)
a
Tyding og bruk
dra seg attende
;
gå til sides
Døme
fienden vik attende
;
køyretøy skal vike for trafikk frå høgre
;
natta må vike for dagen
;
vike av frå kursen
;
vike unna, til sides
i
presens partisipp
:
gje etter
;
forlate
Døme
den vik som veit mest
;
vike formannsplassen
;
vike prioritet
–
avstå
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
kommunen firer ikkje ein tomme på krava
;
dei var standhaftige og veik ikkje ein tomme
på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
;
på defensiven
Artikkelside
leider
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
taustige med tretrinn, særleg til å hengje utanbords på skip
stige
eller
trapp,
til dømes
mellom skipsdekk og lasterom
ståltau som eit sneisegl renn på når ein heiser og firer det
Artikkelside