Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

embete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

Betydning og bruk

  1. høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
    Eksempel
    • tiltre et embete;
    • bli avsatt fra et embete;
    • misbruk av embetet
  2. Eksempel
    • det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling

temporalia

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

verdslige inntekter og eiendeler som følger med et kirkelig embete

sorenskriverembete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. bruke mye tid og krefter på noe
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen
  4. gi oppmerksomhet til
    Eksempel
    • bli viet mye oppmerksomhet
  5. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for dørentvinge en til et valg;
    • falle mellom to stolerpasse verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden

benefisert

adjektiv

Opphav

av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    om eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
  • benefisert sak
    i jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel

avskjed

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk scheden ‘skille’

Betydning og bruk

  1. det å skilles eller ta farvel
    Eksempel
    • de reiste uten å ta avskjed;
    • de tok ømt avskjed med hverandre;
    • avskjedens time;
    • en tårevåt avskjed
  2. det å slutte i eller bli avsatt fra et embete eller en stilling
    Eksempel
    • søke avskjed

Faste uttrykk

  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir

sysle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sýsl, sýsla ‘gjøremål’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: embete som en har fått av kongen
  2. om eldre forhold: en syslemanns embetsdistrikt

suspendere

verb

Uttale

suspangdeˊre

Opphav

fra latin ‘henge opp, oppheve’

Betydning og bruk

  1. midlertidig avsette fra et embete eller en stilling
    Eksempel
    • bli suspendert fra sin stilling
  2. midlertidig oppheve rettighet eller lignende
    Eksempel
    • suspendere en lov

sultanat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sultans embete eller rike

Nynorskordboka 60 oppslagsord

embete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt

Tyding og bruk

  1. høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
    Døme
    • få eit embete;
    • ynskje likestilling i statlege embete
  2. Døme
    • det var hans embete å ta seg av saka

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling

temporalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

verdslege inntekter og eigedelar som følgjer med eit kyrkjeleg embete

sorenskrivarembete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vie

via

verb

Opphav

norrønt vígja; samanheng med ve (3

Tyding og bruk

  1. gjere heilag med faste seremoniar;
  2. innsetje i geistleg embete
    Døme
    • bli vigd til prest
  3. bruke mykje tid og krefter på noko
    Døme
    • vie livet sitt til vitskapen
  4. gje merksemd til
    Døme
    • lokalavisa vigde mykje merksemd til denne hendinga
  5. Døme
    • dei vart vigde av presten

Faste uttrykk

  • kome i vigd jord
    bli gravlagd på kyrkjegarden

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolaròg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døraòg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • arbeidsstilling;
    • grunnstilling;
    • liggjande, sitjande stilling;
    • skifte stilling
  2. område der militære styrkar har sett seg fast;
    Døme
    • forsvarsstilling;
    • rykkje fram til nye stillingar
  3. Døme
    • problemstilling;
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1
  4. Døme
    • attåtstilling;
    • lektorstilling;
    • søkje ei ledig stilling;
    • ha ei god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

bestille

bestilla

verb

Uttale

bestilˊle

Opphav

frå lågtysk ‘setje inn (i embete), fastsetje’

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om, be om;
    Døme
    • bestille varer;
    • bestille billettar;
    • bestille bord;
    • bestille plass;
    • bestille time hos legen
  2. gjere, halde på med
    Døme
    • ha anna å bestille

Faste uttrykk

  • som bestilt
    i rette augeblinken
    • det fine vêret kom som bestilt

avskjed

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk scheden ‘skilje’

Tyding og bruk

  1. det å skiljast eller ta farvel;
    Døme
    • ta avskjed med nokon;
    • ein trist avskjed
  2. det å slutte i eller bli avsett frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • søkje avskjed

Faste uttrykk

  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • avskjed på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • han fekk avskjed på grått papir

avskil

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skiljast eller seie farvel;
    Døme
    • ta avskil med nokon
  2. det å slutte i eller bli avsett frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • søkje avskil

Faste uttrykk

  • avskil i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fekk avskil i nåde
  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir

suspendere

suspendera

verb

Uttale

suspangdeˊre

Opphav

frå latin ‘hengje opp, oppheve’

Tyding og bruk

  1. mellombels løyse frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • bli suspendert frå stillinga si
  2. mellombels oppheve ein rett eller liknande
    Døme
    • suspendere ei lov