Avansert søk

115 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

embete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt embætti, fra keltisk; samanheng med amt

Betydning og bruk

  1. høyere stilling i statstjenesten med utnevnelse i statsråd (eller fra de øverste myndighetene i andre land)
    Eksempel
    • tiltre et embete;
    • bli avsatt fra et embete;
    • misbruk av embetet
  2. Eksempel
    • det er ikke hans embete å sjekke om reglene følges

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av sin stilling

rektorat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

embete eller stilling for en rektor

embetsdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt (1) som ligger under ansvarsområdet til et embete (1)

pavestol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pavens embete eller makt;
jamfør stol (2)

patriarkat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. en patriarks embete
  2. samfunnsform der faren er overhode i familien, og der slektskap, arv og lignende følger farssiden;
    motsatt matriarkat
  3. sterkt mannsdominert samfunnsform

presteembete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

embete til en prest

primat 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘første rang’

Betydning og bruk

  1. om katolske forhold: pavelig overhøyhet
  2. embete til en primas (1)

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie

officium

substantiv intetkjønn

Uttale

åfiˊsium

Opphav

fra latin ‘tjeneste’

Betydning og bruk

  1. (kirkelig) embete, tjeneste eller plikt

innsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. plassert inn
    Eksempel
    • ha innsatte tenner
  2. som er satt inn i et embete, verv eller lignende
    Eksempel
    • en lovlig innsatt president
  3. brukt som substantiv: person som soner en dom i fengsel
    Eksempel
    • en innsatt i fengselet;
    • de innsatte gjorde opprør

Nynorskordboka 57 oppslagsord

embete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt embætti, frå keltisk; samanheng med amt

Tyding og bruk

  1. høgare stilling i statstenesta med utnemning i statsråd (eller frå dei øvste styremaktene i eit anna land)
    Døme
    • få eit embete;
    • ynskje likestilling i statlege embete
  2. Døme
    • det var hans embete å ta seg av saka

Faste uttrykk

  • i embets medfør
    i kraft av si stilling

rektorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

embete eller stilling for ein rektor

embetsdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt (1) som høyrer inn under eit embete (1)

pavestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embete eller makt som ein pave har;
jamfør stol (2)

patriarkat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete som ein patriark (2) har
  2. samfunnsform der faren er overhovudet i familien, og der slektskap, arv og liknande følgjer farssida;
    motsett matriarkat
  3. sterkt mannsdominert samfunn

primat 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om katolske forhold: paveleg overhøgd
  2. embete til ein primas (1)

presteembete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

embete til ein prest

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer

officium

substantiv inkjekjønn

Uttale

åfiˊsium

Opphav

frå latin ‘teneste’

Tyding og bruk

  1. (kyrkjeleg) embete, teneste eller plikt

innsett

adjektiv

Opphav

av innsetje

Tyding og bruk

  1. plassert inn
    Døme
    • han hadde innsette tenner
  2. som er sett inn i eit embete, verv eller liknande
    Døme
    • den innsette presidenten
  3. brukt som substantiv: person som sonar ein dom i fengsel
    Døme
    • ein innsett i fengselet;
    • dei innsette fekk lufte seg kvar ettermiddag