Nynorskordboka
ombod
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit ombod | ombodet | ombod | omboda |
Opphav
norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bodTyding og bruk
- verv som ein blir vald eller oppnemnd til
- person som har eit ombod (1)
- som etterledd i ord som
- barneombod
- forbrukarombod
- likestillingsombod
- sivilombod
- verneombod