Bokmålsordboka
benefisert
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
benefisert | benefisert | benefiserte | benefiserte |
Opphav
av foreldet benefisere, av latin benefacere ‘gjøre godt’Faste uttrykk
- benefisert godsom eldre forhold: jordeiendom som fra gammelt av lå under et (geistlig) embete
- benefisert saki jus: en sak der det offentlige gir fri sakførsel