Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

eksamen

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘gransking’

Betydning og bruk

avsluttende prøve ved skole eller kurs eller i enkeltfag som del av studier

Eksempel

bestå en eksamen;
være oppe til eksamen;
trekke seg fra eksamen;
skriftlig eksamen;
lese til eksamen;
stryke på eksamen

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

som skjærer godt;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
- en skarp kniv;
- skarpe klør;
- en skarp fjellrygg;
- hogge med den skarpeste øksa
spiss, brå
Eksempel
- en skarp vinkel;
- skarpe svinger
klar og tydelig;
markert
Eksempel
- skarpe ansiktstrekk;
- et skarpt fotografi;
- trekke en skarp grense;
- gjøre bildet litt skarpere
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
gjennomtrengende;
blendende, sterk;
kvass (2, 2)
Eksempel
- skarp vårluft;
- en ost med skarp lukt;
- snakke med skarp stemme;
- skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Eksempel
- flate jorder med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
god
Eksempel
- ha skarpt syn;
- ha et skarpt øre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Eksempel
- hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs;
kvass (2, 5)
Eksempel
- få skarp kritikk;
- gi en skarp irettesettelse;
- være under skarp bevoktning;
- det var skarp konkurranse mellom dem
- brukt som adverb:
  se skarpt på noen
som har prosjektil
Eksempel
- skarpe skudd
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
rask, hurtig
Eksempel
- en skarp seilas;
- det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det skarpt til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø

Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere ( og nærmest

Betydning og bruk

ikke langt borte;
like ved
Eksempel
- fødselen er nær forestående;
- bo nær byen;
- være døden nær;
- kom litt nærere!
intimt, tett
Eksempel
- hun stod den avdøde nær;
- han er nær knyttet til familien
nesten (1), bortimot
Eksempel
- tjene nær 200 kroner timen;
- det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være naturlig (3) eller forståelig;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær ved/på
på nippet til;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen;
hun var nær ved å stryke på eksamen
nær sagt
nesten;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
på langt nær
slett ikke;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
pressen kom skuespilleren for nær;
ikke trø sjefen for nær;
noen gikk henne for nær

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Betydning og bruk

ha kroppen i mer eller mindre oppreist, loddrett stilling;
være et sted i en slik stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- katten stod på trappa og ventet;
- stå og fundere på noe;
- hunden fulgte meg overalt hvor jeg stod og gikk;
- barna prøvde både å stå på knærne og stå på hodet;
- jeg står bare og venter
hvile kroppens tyngde i mer eller mindre loddrett stilling på noe som beveger seg over underlaget
Eksempel
- jeg liker å stå på ski;
- stå på surfebrett
reise seg;
stige oppover fra en lavere posisjon
Eksempel
- stå opp av senga;
- når sola har stått opp, skal jeg gå;
- hun prøvde å stå, men falt ned igjen på stolen
befinne seg på et visst sted
Eksempel
- bøkene står i hylla;
- bilen står inntil videre i Bodø;
- maten skal stå på bordet klokka tolv;
- trærne stod tett i tett;
- pengene har lenge stått i banken;
- storeviseren på klokka stod på åtte
være rettet oppover eller ut i været;
peke, stikke
Eksempel
- flammene stod rett opp;
- håret står til alle kanter
i overført betydning: befinne seg på et bestemt punkt i forhold til en sak eller lignende
Eksempel
- stå overfor et vanskelig dilemma;
- jeg vil gjerne vite hvor du står i denne saken;
- de står foran en stor reise
være i en viss tilstand
Eksempel
- huset står tomt;
- nå står hagen i blomst;
- middagen stod allerede ferdig;
- hjertet stod stille;
- båten stod i lys lue;
- spørsmålet står åpent;
- dette temaet står sentralt i bøkene hennes
være i virksomhet eller holde på med noe som kan utføres i stående stilling
Eksempel
- hun står og jobber med kunstverket;
- min sønn står i butikken hver lørdag;
- jeg står litt opptatt, kan jeg ringe tilbake?
- foreldrene stod vakt på diskoteket;
- ha stått sin læretid
være i et visst forhold eller på et visst nivå overfor noen eller noe
Eksempel
- partene stod temmelig likt;
- opplysningene står i strid med hverandre;
- toppsjefene står høyt over meg i stilling;
- jeg står på din side i denne saken;
- de har alltid stått til tjeneste for huseieren
være i egenskap av eller i rolle som
Eksempel
- stå brud;
- stå konfirmant;
- hun stod vakt til midnatt;
- han stod modell for studentene
ikke bevege seg;
stanse
Eksempel
- stå stille!
- bli stående og vente;
- trikkene stod;
- bilen stod helt fast i snøen;
- døra stod ikke et øyeblikk;
- togene stod hele morgenen;
- munnen står ikke på henne
være på samme sted eller i samme tilstand;
bli værende
Eksempel
- huset har stått i flere hundre år;
- banke ned en stolpe så den står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå og bruk heller kollektivtrafikk
i overført betydning: være uendret
Eksempel
- tilbudet står fremdeles;
- avtalen står fast også etter regjeringsskiftet
- brukt som adjektiv:
  dere har alltid stående invitasjon hos oss;
  dette er et stående samtaletema som vi stadig kommer tilbake til
i overført betydning: tåle en påkjenning eller motstand uten å svekkes;
holde stand mot;
klare (3
Eksempel
- jeg står det ikke ut;
- læreren hadde lite å stå imot med;
- han står nok ikke hele distansen i samme høye fart
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller lignende;
bestå (1);
motsatt stryke (8)
Eksempel
- elevene håpte bare at de ville stå på eksamenen
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
være skrevet
Eksempel
- adressen står utenpå;
- navnet står langt nede på lista;
- det stod noe om det i avisen;
- hva står det i brevet?
være i ens tanker
Eksempel
- det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
- stå klart for en;
- barneårene står for meg som en lykkelig tid
sette kurs mot;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten stod ut fjorden
drive eller strømme i en viss retning
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- støvføyka stod;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen
i språkvitenskap: ha en form som uttrykker en bestemt grammatisk egenskap
Eksempel
- substantivet står i flertall

Faste uttrykk

la det stå til
la noe skje uten at en er sikker på eller kan kontrollere resultatet
som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå bak
1. ha æren eller ansvar for;
  være skyldig i
  stå bak en idé;
  firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
  to personer står bak innbruddet
2. stille seg bak;
  være for;
  støtte
  et flertall på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå fast
1. gjelde uten endring
  avtalen står fast
2. ikke komme seg videre
  køen står fast på fjellet;
  jeg står fast i skrivingen
stå for
1. ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
regimet stod for fall;
rekordane står for fall;
forslaget står for fall
stå for tur
være neste i en rekkefølge
en ny bok står snart for tur;
neste oppgave stod for tur rett etterpå
stå fram som
1. presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
2. gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå fritt til
være fri til;
ha fri mulighet til
elevene står fritt til å velge sin egen representant
stå helt alene
være uten støtte
stå i fare for
risikere
ferien står i fare for å bli avlyst;
passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
stå i gjeld til
1. skylde noen penger
  de står i stor gjeld til menneskesmuglerne
2. ha noe eller noen å takke for noe som har hatt betydning
  skuespillet stod i gjeld til den greske tragedien;
  hun stod i gjeld til sine forfedre
stå i med
ha et sekuselt forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå i noe
1. holde på med noe;
  ha mye å gjøre
  jeg står midt i forberedelsene nå
2. håndtere en utfordrende sak;
  holde noe ut
  dette er mye å stå i for én person alene;
  jeg vet det er tøft, men du må bare stå i det
stå i stampe
ikke gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
reformprosessene har stått i stampe i flere år
stå igjen
være igjen;
være etterlatt
det stod igjen ganske mye på flaska;
barnet stod igjen alene i stua
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
være helt avhengig av
alt står og faller med at vi får penger;
avtalen står og faller med oposisjonens støtte
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
stå på
1. hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket stod ikke lenge på før politiet kom
2. henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå til
1. være i en bestemt tilstand eller skikk
  hvordan står det til med deg?
  alt står bra til hjemme;
  det har stått dårlig til med firmaets økonomi
2. være riktig eller egnet til (noe);
  passe (5, 1)
  skoene stod perfekt til kjolen;
  resultatene står til innsatsen
stå til å
være mulig å
den skaddes liv kan kanskje stå til å redde;
valget står ikke lenger til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stå ved lag
holde seg uendret;
vare ved;
gjelde
tilbudet står ved lag

Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (

Betydning og bruk

få i orden;
ordne (1)
Eksempel
- greie garn;
- greie med noe
være i stand til;
klare, mestre, orke
Eksempel
- jeg greier det ikke;
- jeg greier ikke mer mat;
- greie eksamen;
- spissen greide ikke å få ballen i mål
gjøre opp;
betale
Eksempel
- greie avdragene sine
sele (2
Eksempel
- greie på hesten

Faste uttrykk

greie opp i
ordne opp i;
takle, løse
de må selv greie opp i konfliktene
greie seg
1. være nok
  takk, det greier seg;
  vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
2. klare seg
  greie seg godt;
  de greier seg selv;
  hun ville greid seg uten deg;
  legen har håp om at han vil greie seg
greie ut
gjøre sak eller emne forståelig;
utrede (1)
greie ut en sak
greie ut om
legge ut om;
forklare
greie ut om kostnadene

Artikkelside

klare 3

verb

Opphav

beslektet med klar (

Betydning og bruk

makte, greie (, 2)

Eksempel

klare en oppgave;
klare en påkjenning;
jeg klarer ikke helt å slappe av;
til slutt klarte de å løse gåten

Faste uttrykk

klare brasene
overvinne vanskene
klare seg
1. komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
  greie seg (2)
  klare seg godt økonomisk;
  klare seg til eksamen;
  klare seg ut av en kinkig situasjon
2. være nok
  nå får det klare seg

Artikkelside

feire

verb

Opphav

gjennom tysk, fra latin; samme opprinnelse som feriere

Betydning og bruk

holde fest for;

høytideligholde;

hylle (, fetere

Eksempel

feire 17. mai;
75-årsdagen ble behørig feiret;
feire at en er ferdig med eksamen;
det må vi feire!
feire store triumfer;
til helgen feirer vi minstemann som fyller tre år

brukt som adjektiv
- en feiret kunstner

Artikkelside

velferdspermisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

permisjon (1) en har krav på i forbindelse med visse hendelser i livet, for eksempel dødsfall i nær familie eller egen eksamen

Eksempel

velferdspermisjon ved fødsel;
soldaten fikk velferdspermisjon da faren døde

Artikkelside

ekstraordinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige eller faste
Eksempel
- det holdes ekstraordinær generalforsamling
som sjelden skjer;
usedvanlig (1), uvanlig
Eksempel
- det var et ekstraordinært tilfelle;
- det var en ekstraordinær tid
- brukt som adverb:
  eksamen var ekstraordinært vanskelig

Artikkelside

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

som har med nervene å gjøre
Eksempel
- en nervøs lidelse;
- få nervøst sammenbrudd
som har dårlige nerver;
urolig (5), overfølsom, skvetten
Eksempel
- hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
- ha nervøse rykninger i ansiktet
engstelig, rastløs
Eksempel
- ventingen gjør meg nervøs;
- studentene var nervøse før eksamen;
- moren begynte å bli nervøs for gutten
i overført betydning: ustabil
Eksempel
- et nervøst aksjemarked

Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

eksamen

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘gransking’

Tyding og bruk

avsluttande prøve ved skule eller kurs eller i einskildfag som del av studium

Døme

vere oppe til eksamen;
stryke på eksamen;
lese til eksamen;
ein vanskeleg eksamen;
sensur av eksamenen

Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

som skjer godt;
med kvass kant eller spiss
Døme
- ein skarp kniv;
- skarpe klør;
- hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
- eit skarpt hjørne;
- ein skarp sving;
- skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg;
markert
Døme
- skarpe andletsdrag;
- gjere biletet litt skarpare;
- dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
gjennomtrengjande;
blendane, sterk;
kvass (2, 2)
Døme
- skarp vårluft;
- ein ost med skarp lukt;
- ho hadde ei skarp røyst;
- ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein;
mager (2, 3)
Døme
- ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
god
Døme
- ha skarpt syn;
- ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning;
gløgg, intelligent
Døme
- dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus;
kvass (2, 5)
Døme
- få skarp kritikk;
- gje ei skarp irettesetjing;
- vere under skarpt oppsyn;
- det vart ei skarp tevling
- brukt som adverb:
  sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
- skarpe skot
- brukt som substantiv:
  skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
- det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø

Artikkelside

flott 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ser svært fin ut;
vakker (1), elegant (1), praktfull
Døme
- eit flott hus;
- flott natur;
- den nye leilegheita var mykje flottare enn den gamle
- brukt som adverb
  ta seg flott ut
overdådig, luksuriøs
Døme
- ha flotte vanar
- brukt som adverb
  leve flott
med gode resultat eller prestasjonar;
som er bra eller vellykka;
framifrå (1), glimrande
Døme
- ein flott eksamen;
- det vart ein flott sommar;
- ete på ein av dei flottaste stadene i byen
- brukt som adverb
  greie noko flott

Artikkelside

pen

adjektiv

Tyding og bruk

med fin og tiltalande utsjånad;
velstelt
Døme
- den penaste guten i klassa;
- ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
- ta på seg ei pen jakke;
- vere rein og pen;
- den pene hagen;
- eg må ta på meg penare klede
om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
- vente på pent vêr
aktverdig, respektabel;
skikkeleg (1)
Døme
- bu i eit pent strøk
- brukt som adverb:
  te seg pent
rosande, venleg
Døme
- få pen omtale;
- ein pen tanke
- brukt som adverb:
  snakke pent om nokon
varsam;
roleg og kontrollert
Døme
- pen køyring i rushtrafikken
- brukt som adverb:
  køyre pent;
  dei tok tapet pent
rikeleg;
tilfredsstillande;
bra, god
Døme
- ei pen forteneste;
- ta ein pen eksamen
brukt som adverb: utan vilkår
Døme
- ho vart pent nøydd til å gå
brukt som forsterkande adverb: særs, svært
Døme
- dei gjorde pent lite for å stanse krigen

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

størstedel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: største delen;

mesteparten

Døme

størstedelen av elevane greier eksamen

Faste uttrykk

for størstedelen
for det meste;
vesentleg
husa var for størstedelen tomme

Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (; samanheng med øve

Tyding og bruk

eigenskap til å greie noko;
kapasitet (1), kraft (1, 9)
Døme
- ha stor evne til noko;
- ha skapande evner;
- ha evna til å omstille seg;
- ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
- han har verken evne eller vilje til å gjere det
- - arbeidsevne
  - bereevne
  - taleevne
  - yteevne
i fleirtal: medfødde anlegg
Døme
- evner og anlegg;
- eleven har gode evner

Faste uttrykk

etter evne
så godt ein kan
her må alle yte etter evne;
handle etter beste evne;
etter fattig evne
over evne
meir enn ein (normalt) greier
ho presterte over evne på eksamen;
dei lever over evne

Artikkelside

så der

Tyding og bruk

ikkje særleg bra;

så som så;

Sjå: så

Døme

eksamen gjekk så der

Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
deretter (1), etterpå
Døme
- først stod dei opp, så åt dei frukost;
- han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
- først Berlin, så til Paris;
- da han kom inn, så ringde telefonen;
- så ein dag dukka dei opp;
- så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
dermed, altså (1)
Døme
- han drog, så var det berre ho igjen;
- hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
- kom hit, så skal du sjå;
- viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
- når du ikkje vil, så må du;
- så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
- kjolen er så stor at ho druknar i han;
- dobbelt så stor som dei andre;
- så fager og ung han er;
- nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
- det er ikkje så sikkert;
- dobbelt så stor;
- vi treffest ikkje så ofte;
- han er så redd;
- ikkje så verst;
- det er ikkje så nøye;
- ha det så godt;
- så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
- så dum du er;
- au, det svir så!
- kvar har du vore så lenge?
på den eller den måten;
slik (4)
Døme
- så skal du gjere;
- vegen er ikkje så at ein kan køyre;
- dei seier så;
- det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg;
dessutan, dertil (2)
Døme
- grønsaker er godt, og så er det sunt;
- han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare;
dette, slik
Døme
- var det så du sa?
- dei seier så;
- i så fall;
- i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
- så, du visste ikkje det?
- så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
sånn (6)
Døme
- så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
1. inntil vidare;
  førebels
  eg går ut og ventar så lenge
2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
  ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil;
visseleg
han er så visst ingen svindlar;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart

Artikkelside

velferdspermisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

permisjon (1) ein har krav på i samband med visse hendingar i livet, til dømes dødsfall i nær familie eller eigen eksamen

Døme

velferdspermisjon ved fødsel;
soldaten fekk velferdspermisjon da faren døydde

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

eksamen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

skarp 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nær 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

greie 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

klare 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

feire

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

velferdspermisjon

Betydning og bruk

Eksempel

ekstraordinær

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

nervøs

Opphav

Betydning og bruk

skarp 2

nær 2

stå 3

greie 3

klare 3

skarp 2

flott 3

stå 3

evne 1