Avansert søk

384 treff

Bokmålsordboka 186 oppslagsord

egg 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt egg; samme opprinnelse som tysk Ecke ‘hjørne, kant’

Betydning og bruk

  1. slipt kant på skjære-, hogge- og stikkredskap
    Eksempel
    • slipe egg på øksa
  2. kvass, smal fjellrygg
  3. lang rygg i havbunnen;
    ytterkant av banke
    Eksempel
    • fiske på egga

egg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt egg

Betydning og bruk

  1. rundaktig gjenstand med hardt skall eller myk hinne omkring en eggcelle og næringsstoffer i halvt flytende form
    Eksempel
    • fugler, krypdyr og insekter legger egg;
    • høner som legger egg;
    • linerla ligger på eggene;
    • sneglenes egg klekkes om høsten
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Eksempel
    • bløtkokt egg;
    • hardkokt egg;
    • stekt egg og bacon;
    • kaker og desserter med mye egg
  3. noe som er formet som et egg (2, 1)
    Eksempel
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hunndyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter navnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått et egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løsning
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • legge alle eggene i én kurv
    satse alt på én mulighet
    • arbeide med flere løsninger, så en ikke legger alle eggene i én kurv
  • som plommen i egget
    så godt som en kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plommen i egget;
    • hun trivdes som plommen i egget

egge

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • egge til strid;
  • demonstrantene egget til opprør;
  • de egget hverandre opp;
  • eksotiske navn som egger fantasien

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har egg (1, 1) på begge sider;
    Eksempel
    • en tveegget kniv
  2. som har både heldige og uheldige sider;
    som kan slå tilbake på en selv
    Eksempel
    • en tveegget situasjon

Faste uttrykk

  • tveegget sverd
    noe som har både heldige og uheldige sider;
    noe som kan slå tilbake på en selv
    • suksessen var et tveegget sverd

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

vegetarianer, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil

Betydning og bruk

person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
  • hun er vegetarianer;
  • retten passer både til kjøttetere og vegetarianere

veganer, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som bare spiser mat fra planteriket og unngår alle matvarer med kjøtt, fisk, egg, melk og lignende;
jamfør veganisme
Eksempel
  • han er veganer og spiser ikke noe fra dyreriket;
  • veganere bruker ikke produkter som er laget av ingredienser fra dyr, som skinn, lær og dun

veggis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter;
    Eksempel
    • vi er veggiser
  2. mat eller drikke som ikke inneholder kjøtt eller fisk;
    Eksempel
    • er middagen veggis?
    • vil du ha dagens veggis eller dagens fisk?

klekke

verb

Opphav

norrønt klekja

Betydning og bruk

  1. bringe fram yngel av egg eller rogn;
    Eksempel
    • klekke egg;
    • klekke ut egg;
    • eggene klekkes
  2. i overført betydning: pønske ut
    Eksempel
    • klekke ut en lur plan

Nynorskordboka 198 oppslagsord

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1) på;
    Døme
    • eggje ljåen
  2. Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket

ugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med egg (1

Tyding og bruk

  1. torn, brodd, pigg
  2. strittande bust på dyr
    Døme
    • setje, gjere ugg;
    • setje opp, reise uggen
  3. ugge på fisk
  4. smådyr, insekt, sprett (1, 3) i vatn

plomme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dansk blomme ‘blom’

Tyding og bruk

den raudgule delen av eit egg;

Faste uttrykk

  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget

eggeplomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gulraud del av eit egg som ligg innanfor eggekviten
Døme
  • hardkokt eggeplomme;
  • pisk eggeplommer og sukker til eggedosis

ufrødd

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er frødd (2
Døme
  • eit ufrødd egg

frøing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å frø (2 (seg);

Faste uttrykk

  • indre frøing
    frøing av egg som er i hoa
  • ytre frøing
    frøing av egg som er utskilde, til dømes ved å bli sleppte ut i vatn

frø 2

verb

Opphav

norrønt frjó(v)a og fræ(v)a

Tyding og bruk

utvikle frø eller foster (hos);
Døme
  • planta er frødd;
  • eit frødd egg

Faste uttrykk

  • frø seg
    setje frø; øksle seg med frø

fræve

fræva

verb

Opphav

norrønt fræva

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fræve eit egg
  2. gje liv;
    skape, gje frukt (3)
    Døme
    • frævande tankar

Faste uttrykk

  • fræve seg
    setje frø