Bokmålsordboka
inspirere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inspirere | inspirerer | inspirerte | har inspirert | inspirer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
inspirert + substantiv | inspirert + substantiv | den/det inspirerte + substantiv | inspirerte + substantiv | inspirerende |
Opphav
av latin inspirare ‘blåse, ånde inn, sette mot i’Betydning og bruk
- i religiøst språk: fylle med sin ånd
Eksempel
- Bibelen er inspirert av Gud