Bokmålsordboka
ruge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruge | ruger | ruga | har ruga | rug! |
| ruget | har ruget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ruga + substantiv | ruga + substantiv | den/det ruga + substantiv | ruga + substantiv | rugende |
| ruget + substantiv | ruget + substantiv | den/det rugede + substantiv | rugede + substantiv | |
| den/det rugete + substantiv | rugete + substantiv | |||
Opphav
egentlig ‘sitte sammenkrøpet’Betydning og bruk
- klekke (ut)
Eksempel
- ruge (på) eggene;
- ruge ut kyllinger
- i overført betydning:
- ruge ut en listig plan
- ligge trykkende (over)
Eksempel
- tunge skyer ruget over åsene;
- mørket ruget over landet
- ligge, vokte (på)
- ruge over pengene sine;
- ruge over, på en hemmelighet