Bokmålsordboka
klekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klekke | klekker | klekka | har klekka | klekk! |
| klekket | har klekket | |||
| klekte | har klekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klekka + substantiv | klekka + substantiv | den/det klekka + substantiv | klekka + substantiv | klekkende |
| klekket + substantiv | klekket + substantiv | den/det klekkede + substantiv | klekkede + substantiv | |
| den/det klekkete + substantiv | klekkete + substantiv | |||
| klekt + substantiv | klekt + substantiv | den/det klekte + substantiv | klekte + substantiv | |
Opphav
norrønt klekjaBetydning og bruk
- bringe fram yngel av egg eller rogn;
Eksempel
- klekke egg;
- klekke ut egg
- i overført betydning: pønske ut
Eksempel
- klekke ut en lur plan