Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

brune

verb

Betydning og bruk

gjøre brun med varme eller sollys
Eksempel
  • brune smør i en kjele;
  • sola bruner huden
Artikkelside

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. om person: med medfødt mørk hudfarge;
    Eksempel
    • mange brune barn er født og oppvokst i Norge
  3. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester
Artikkelside

tang 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þang

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for større havalger
  2. fellesbetegnelse for flerårige, brune alger øverst i fjærebeltet
    Eksempel
    • tang og tare
Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

ølflaske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flaske med øl eller til å ha øl på
Eksempel
  • to brune ølflasker
Artikkelside

snauflekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

naken flekk
Eksempel
  • brune snauflekker etter isbrann
Artikkelside

ligustersvermer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor sommerfugl med smale, lange, brune forvinger og lyserøde bakvinger med svarte tverrbånd;
Sphinx ligustri
Artikkelside

sautere

verb

Uttale

såteˊre

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

steke, brune raskt i panne over sterk varme
  • brukt som adjektiv:
    • server kjøttet med sauterte grønnsaker
Artikkelside

bamse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn; avledet av germansk berna-, beran- ‘den brune’

Betydning og bruk

  1. opphavlig noaord på (hann)bjørn (1)
    Eksempel
    • bamse brakar;
    • bamsen i blåbærlia
  2. stor, kraftig person
    Eksempel
    • en godmodig bamse
  3. Eksempel
    • ha en bamse som kosedyr
Artikkelside

sauté, saute

substantiv hankjønn

Uttale

såteˊ

Opphav

fra fransk, av sauter (om mat) ‘brune raskt’

Betydning og bruk

oppskåret kjøtt brunet i smør og tilsatt sjy eller vin
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

brune 2

bruna

verb

Tyding og bruk

gjere brun med varme eller sollys
Døme
  • brune fiskebollar i smør;
  • sola brunar huda
Artikkelside

brune 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bruni; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  2. avsvidd jordstykke
Artikkelside

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt;
    • midtvinters er dagen på sitt mørkaste
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg vil ha bakgrunnen litt mørkare;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    • brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside

bønne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt baun

Tyding og bruk

  1. plante med skolmer og store frø av slekt i erteblomsterfamilien;
    Phaseolus
  2. etande, næringsrik skolm eller frø av bønneplante
    Døme
    • suppe med brune bønner
  3. noko som er bønneforma, særleg om frø av andre planter
    Døme
    • kverne bønner til morgonkaffien
  4. Døme
    • fyre opp ei bønne
Artikkelside

småtass, småtasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite barn eller dyr
Døme
  • det er sengetid for småtassane;
  • bjørneparken kan vise fram nye brune småtassar
Artikkelside

skinnhanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hanske (1 av skinn
Døme
  • brune skinnhanskar
Artikkelside

tang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þang

Tyding og bruk

  1. samnemning for større havalgar
  2. samnemning for brune algar øvst i fjøremålet
    Døme
    • tang og tare
Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auget
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auget;
    • ha bumiljøet for auget
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

øyrebrune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside