Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

brune

verb

Betydning og bruk

gjøre brun med varme eller sollys
Eksempel
  • brune smør i en kjele;
  • sola bruner huden

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

griseøye

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. øye på gris
    Eksempel
    • studentene øver på operasjonen på griseøyne
  2. i flertall: små, mysende øyne hos mennesker
    Eksempel
    • hun har bustete hår og små, brune griseøyne

glinse

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med glans

Betydning og bruk

reflektere skinn (2, 1) fra blank eller fet overflate;
lyse, skinne
Eksempel
  • ansiktet glinset av svette;
  • gullet glinser i sola
  • brukt som adjektiv:
    • glinsende øredobber;
    • bak gjerdet står to glinsende, brune hester

brunøyd

adjektiv

Betydning og bruk

som har brune øyne

brunsteke, brunsteike

verb

Betydning og bruk

  1. steke (1) noe så det blir brunt;
    Eksempel
    • brunstek løken i smør
  2. steke (3) i sola
    • brukt som adjektiv:
      • brunstekte kropper

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

hver av flere brune, typisk norske, ostearter som blir framstilt ved å koke inn myse (både av ku- og geitemelk)
Eksempel
  • en brødskive med brunost

brunette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

fra fransk, førsteleddet opprinnelig germansk; jamfør brun

Betydning og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune øyne

italiener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person fra Italia
  2. høne av en rase som stammer fra Italia
    Eksempel
    • hvite italienere;
    • brune italienere

nomenfrase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

setningsledd som inneholder et substantiv eller et pronomen, enten alene eller sammen med et tillegg
Eksempel
  • 'den lille gutten med brune øyne' er en nomenfrase

Nynorskordboka 20 oppslagsord

brune 2

bruna

verb

Tyding og bruk

gjere brun med varme eller sollys
Døme
  • brune fiskebollar i smør;
  • sola brunar huda

brune 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bruni; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. avsvidd jordstykke

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

glinse

glinsa

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gline og glans

Tyding og bruk

reflektere skin (1) frå blank eller feit overflate;
lyse, skine
Døme
  • det glinsar i gullet;
  • det innsmurde ansiktet glinsa i sola
  • brukt som adjektiv:
    • eit glinsande sverd;
    • glinsande, brune kroppar

brunke

brunka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere brun;
    Døme
    • sola brunka ryggen hennar
  2. bli brun;
    sjå brun ut

brunette

substantiv hokjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

frå fransk, førsteleddet opphavleg germansk; jamfør brun (2

Tyding og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune auge

brunøygd

adjektiv

Tyding og bruk

som har brune auge

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg liker best mørke fargar;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    1. brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget

betennelse

substantiv hankjønn

Uttale

betenˊnelse

Opphav

frå dansk , av forelda betænde ‘framkalle betennelse’

Tyding og bruk

sjukleg tilstand som er ei følgje av ein lokal vevsreaksjon på skade;
Døme
  • få betennelse i ledda;
  • det gjekk betennelse i såret

natteramn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nattaktiv fugl med brune og gule vernefargar;
    Caprimulgus europaeus
  2. Døme
    • ho er ein skikkeleg natteramn
  3. person som deltek i organiserte grupper som patruljerer i gatene om natta for å hindre bråk og vald