Bokmålsordboka
glinse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glinse | glinser | glinsa | har glinsa | glins! |
| glinset | har glinset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glinsa + substantiv | glinsa + substantiv | den/det glinsa + substantiv | glinsa + substantiv | glinsende |
| glinset + substantiv | glinset + substantiv | den/det glinsede + substantiv | glinsede + substantiv | |
| den/det glinsete + substantiv | glinsete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med glans (1Betydning og bruk
reflektere skinn (fra en blank eller fet overflate)
Eksempel
- glinse av fett;
- ansiktet glinset av svette