Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
119 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

bot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bót

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • råde bot på, for (en mangel)
  2. straff i form av pengesum som må betales for mindre lovbrudd
    Eksempel
    • bli idømt en bot for råkjøring
  3. moralsk forbedring;
    i religiøst språk: soning av synd
    Eksempel
    • gjøre bot;
    • love bot og bedring
  4. Eksempel
    • bukse med bot på knærne
Artikkelside

robot

substantiv hankjønn

Uttale

roˊbot

Opphav

av tsjekkisk robotnik ‘slave’, først brukt av forfatteren K. Čapek 1890–1938

Betydning og bruk

  1. maskin som kan utføre rutinearbeid
  2. i overført betydning: person som arbeider automatisk uten å tenke
Artikkelside

subsidiær

adjektiv

Opphav

fra latin ‘hjelpe-, reserve-'

Betydning og bruk

som kommer i stedet for;
Eksempel
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagers fengsel
Artikkelside

botsøvelse

substantiv hankjønn

botsøving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. handling til bot (3) for synder
    Eksempel
    • kroppslige botsøvelser
  2. noe en gjør eller sier for å oppfylle et krav om å unnskylde seg og vise ydmykhet
    Eksempel
    • politiske botsøvelser som ikke virker
Artikkelside

rødt lys

Betydning og bruk

Se: lys, rød
  1. Eksempel
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  2. det å si eller få nei til noe;
    Eksempel
    • gi rødt lys til riving;
    • flere lovforslag fikk rødt lys
Artikkelside

krype til korset

Betydning og bruk

Se: kors, krype
  1. ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
    angre seg
  2. søke hjelp som en før har avvist
Artikkelside

forenklet forelegg

Betydning og bruk

bot som en vedtar på stedet;
Artikkelside

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

egentlig flertall av I tår

Betydning og bruk

  1. salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
    Eksempel
    • han bestemte seg til å tørke tårene – til ikke å sørge lenger;
    • de hang i så snørr og tårer rant – anstrengte seg voldsomt;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten;
    • hun slo seg så tårene spratt;
    • han lo så tårene trillet;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • felle tårer over noe;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • øynene hans ble fylt av tårer
  2. bot. Kristi blodsdråpe;
    jamfør blodsdråpe

Faste uttrykk

  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
Artikkelside

sy

verb

Opphav

norrønt sýja

Betydning og bruk

feste, lage eller reparere med nål og tråd eller symaskin
Eksempel
  • sy på en bot;
  • sy fast en knapp;
  • sy sammen en flenge i jakka;
  • sy skjorter;
  • sy på maskin;
  • sy sko;
  • få sydd seg en bukse;
  • sy om, inn, ut en kjole;
  • kuttet i pannen måtte sys;
  • hun måtte sy fire sting i fingeren;
  • sy sammen budsjettet – gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

bot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bót; samanheng med bate (1 og betre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå bot på
  2. pengesum som må betalast som straff eller soning for eit brotsverk eller ei misferd
    Døme
    • få ei bot for råkøyring
  3. soning av synd;
    moralsk betring
    Døme
    • love bot og betring
  4. (tøy)lapp over noko som er skadd eller sundrive
    Døme
    • ei brok med bøter på knea
  5. flekk som skil seg ut frå overflata ikring
    Døme
    • kua hadde store svarte bøter
Artikkelside

robot

substantiv hankjønn

Uttale

roˊbot

Opphav

av tsjekkisk robotnik ‘træl’, først brukt av forfattaren K. Čapek 1890–1938

Tyding og bruk

  1. maskin som kan gjere rutinearbeid
  2. i overført tyding: person som arbeider automatisk utan å tenkje
Artikkelside

subsidiær

adjektiv

Opphav

frå latin ‘hjelpe-, vara-'

Tyding og bruk

som kjem i staden for;
Døme
  • få 50 000 kr i bot, subsidiært fem dagars fengsel
Artikkelside

klekkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘strekke til’; jamfør klekke (1

Tyding og bruk

som monar
Døme
  • få ei klekkeleg bot
Artikkelside

avlat

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt aflát

Tyding og bruk

  1. i den katolske kyrkja: ettergjeving av straff for ei syndig handling
  2. i overført tyding: bot (3) for noko gale ein har gjort
    Døme
    • kjøpe seg avlat for miljøsynder
Artikkelside

skinnbrok

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skinnbrǿkr fleirtal

Tyding og bruk

  1. brok av skinn (2);
    Døme
    • han hadde skinnbrok og vadmålskufte
  2. bukse av vadmål med bot (4) av skinn på knea og i baken
Artikkelside

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift (1 opphavleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;
Døme
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesett
  • ta i skrifte
    ta i forhøyr og irettesetje
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • dolkestøyt;
    • kulestøyt;
    • samanstøyt;
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. (hard) påkjenning
  3. brå kjensle av glede, redsle og liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
    • kortvarig elektrisk straum
      • få støyt når ein skiftar lyspære
  4. Døme
    • stormstøyt
    • rykk
      • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol, dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. liten lêrlapp til bot
    Døme
    • tåstøyt
  7. skarp, knapp lyd
    Døme
    • trompetstøyt;
    • toget gav ein støyt i fløyta
  8. øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
Artikkelside

rå 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    styre, herske, dominere;
    jamfør rådande
    Døme
    • her er det eg som rår;
    • her inne rår stilla;
    • sorga rådde i heile bygda etter ulykka;
    • det rådde ingen tvil om at dei kom til å vinne
  2. gje råd;
    gjere framlegg om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til vegar
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saka;
    • eg kan ikkje rå for kva dei gjer
  • rå frå
    gje råd om ikkje å gjere noko;
    frårå
    • legen rådde frå å slutte med medisinen
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
  • rå med
    makte, halde styr på
    • foreldra rår ikkje med sonen lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    vakne
  • rå over
    styre over
    • familien har rådd over store landområde
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå til
    gje råd om noko;
    tilrå, anbefale
    • styret rår til at NN får stillinga;
    • eg rådde henne til å reise
Artikkelside

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside