Nynorskordboka
rette 3
retta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rettaå rette | rettar | retta | har retta | rett!retta!rette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| retta + substantiv | retta + substantiv | den/det retta + substantiv | retta + substantiv | rettande |
Opphav
same opphav som rette (2Tyding og bruk
- hjelpe, betre
Døme
- rette på eit mishøve
- fjerne eller peike på feil og manglar;korrigere
Døme
- rette trykkfeil;
- læraren retta stilar;
- rette på uttale
- jamne seg, kome seg, bli bra
Døme
- det rettar seg vel
Faste uttrykk
- rette bakar for smedla noko gå ut over ein uskuldig person