Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
308 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • be om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkert – varsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum
Artikkelside

rope på noe

Betydning og bruk

be om noe, gjøre krav på noe;
Se: rope
Eksempel
  • rope på høyere lønn
Artikkelside

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme;
skrike, kalle
Eksempel
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på noen;
  • rope opp alle navnene på en liste;
  • rope ut noe

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noe
    be om noe, gjøre krav på noe;
    kreve (1), forlange
    • rope på høyere lønn
  • som man roper i skogen, får man svar
    en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til
Artikkelside

robe

substantiv hankjønn

Uttale

råb eller  rå`be

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Artikkelside

tung å be

Betydning og bruk

treg til å få til å gjøre noe;
Se: tung
Eksempel
  • hun var ikke tung å be
Artikkelside

tungbedt

adjektiv

Betydning og bruk

som er tung å be;
uvillig eller treg til å få til å gjøre noe
Artikkelside

bønnlig

adjektiv

Betydning og bruk

(ydmykt) bedende;
Eksempel
  • et bønnlig blikk
  • brukt som adverb:
    • spørre bønnlig om hjelp;
    • be bønnlig
Artikkelside

sletting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sletting av rynkene;
  • vi må be om sletting av gjelden;
  • slettingen av filene var en feil
Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • be til Gud;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

rope på noko

Tyding og bruk

be om noko, gjere krav på noko;
Sjå: rope
Døme
  • rope på høgare løn
Artikkelside

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst;
skrike, kalle
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp namna på ei liste;
  • rope noko ut

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noko
    be om noko, gjere krav på noko;
    krevje (1), forlange
    • rope på høgare løn
  • som ein roper i skogen, får ein svar
    ein blir så mykje påakta som ein fortener
Artikkelside

robe

substantiv hankjønn

Uttale

råb eller  rå`be

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

Artikkelside

bønleg, bønnleg

adjektiv

Tyding og bruk

(audmjukt) bedande;
Døme
  • eit bønleg blikk
  • brukt som adverb
    • spørje bønleg om hjelp;
    • be bønleg
Artikkelside

tung å be

Tyding og bruk

treg å få til å gjere noko;
Sjå: tung
Døme
  • han er så tung å be
Artikkelside

tungbedd, tungbeden

adjektiv

Tyding og bruk

som er tung å be;
uvillig eller treg å få til å gjere noko
Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

sletting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sletting av rynkene;
  • vi må be om sletting av gjelda;
  • slettinga av filene var ein feil
Artikkelside