Nynorskordboka
tungbedd, tungbeden
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tungbedd | tungbeddtungbedt | tungbedde | tungbedde |
| tungbeden | tungbede | tungbedne | tungbedne |
Tyding og bruk
som er tung å be;
uvillig, treg (å få til å gjere noko)