Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
areal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
areaˊl
Opphav
av
latin
area
‘åpen plass, flate’
Betydning og bruk
flatevidde
Eksempel
regne ut
arealet
av et rom
landområde
Eksempel
store
arealer
ligger brakk
Artikkelside
utkant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ytre kant av et areal
;
omegn, periferi
Eksempel
i
utkanten
av byen
i overført betydning
: ytre krets av fenomen, fag, virksomhet
eller lignende
Eksempel
debattanten befant seg i
utkanten
av emnet
område som ligger langt fra et sentrum
;
avsides sted
;
lite utbygd strøk
Eksempel
folk i
utkantene
Artikkelside
uterom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område utendørs i tilknytning til en bolig, avgrenset av planter, gjerde, andre bygninger
eller lignende
Eksempel
han fylte uterom og terrasse med blomster
;
et koselig uterom
areal mellom bygninger som allmennheten har tilgang til
;
offentlig plass
Eksempel
kameraovervåkning av byens uterom
;
bilfrie uterom
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
platea
‘åpen plass, gate’
;
beslektet med
plate
Betydning og bruk
åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning
og lignende
Eksempel
en by med mange
plasser
og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
sted,
lokalitet
(1)
;
tilholdssted
Eksempel
komme til en ny
plass
;
det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
det var bare noen få
plasser
ledige da forestillingen begynte
;
bussen var fylt til siste
plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
få
plass
på sykehjemmet
;
ha fast
plass
på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles
;
rom
(
3
III
, 4)
Eksempel
ha god
plass
;
nå er det ikke
plass
til flere
;
gi
plass
for avstigning!
posisjon, rang
;
plassering
Eksempel
ha en framskutt
plass
i partiet
;
komme på andre
plass
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
irettesette noen
;
snakke noen til rette
hun våget å sette dem på plass
gjøre det klart hvordan ting skal være
dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg
;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant
eller lignende
beklagelsen er på sin plass
Artikkelside
felt
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
Felt
;
samme opprinnelse som
felt
(
1
I)
Betydning og bruk
del av flate, (avgrenset) område, areal
Eksempel
nye olje
felter
;
ute på (fiske)
feltet
;
bygge
felt
, gang
felt
, kjøre
felt
, plante
felt
;
feltet
a5
–
i sjakk
fagområde
Eksempel
være kyndig på flere
felter
;
det er utenfor mitt
felt
i idrett
: alle som deltar sammen i et løp, ritt
eller lignende
Eksempel
hoved
feltet
;
feltet
lå samlet
;
et sterkt
felt
Faste uttrykk
elektrisk felt
område der det virker elektriske krefter
magnetisk felt
område der det virker magnetiske krefter
Artikkelside
vrimleareal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vrimle
og
areal
Betydning og bruk
område planlagt som uformelt møtested (særlig i større bygning eller institusjon)
;
vrimleområde
Artikkelside
utstrekning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
areal
(1)
Eksempel
Kongsberg er stor i
utstrekning
dimensjon, omfang
Eksempel
i sin fulle
utstrekning
;
i stor
utstrekning
er det slik
Artikkelside
utregnet
,
utregna
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
regne
(
2
II)
Betydning og bruk
som er regnet ut
Eksempel
alt var nøye
utregnet
på forhånd
;
verdien blir utregnet etter areal
Artikkelside
trafikkareal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
areal som er opparbeidet og blir brukt til
trafikk
(1)
og parkering
Artikkelside
markslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slag
(
2
II)
av
mark
(
1
I)
;
areal
(2)
inndelt etter jordsmonn, vegetasjon eller bruk
Eksempel
kart over markslagene i kommunen
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
areal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
areaˊl
Opphav
av
latin
area
‘open plass, flate’
Tyding og bruk
flatevidd
Døme
rekne ut arealet i eit rom
område
(
1
I
, 1)
,
strekning
(1)
Døme
areal til byggjegrunn
Artikkelside
utomhus
adverb
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
som finst
eller
går føre seg i friluft
;
utandørs
Døme
arbeide utomhus
brukt som
adjektiv
:
utomhus areal
Artikkelside
utkant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ytre kant av areal
;
periferi
Døme
utkanten av sirkelen
;
i utkanten av byen
i
overført tyding
: ytre krins av fenomen, fag, verksemd
eller liknande
Døme
halde seg i utkanten av emnet
område som ligg langt frå eit sentrum
;
avsides stad
;
lite utbygd strøk
Døme
folk i utkantane
Artikkelside
uterom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område utandørs i tilknyting til ein bustad, avgrensa av planter, gjerde eller andre bygningar
Døme
eit koseleg og lunt uterom
areal mellom bygningar som allmenta har tilgang til
;
offentleg plass
Døme
kameraovervaking av uteromma i byen
;
bilfrie uterom
Artikkelside
snauhogst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snauhogge
snauhogge areal
;
flatehogst
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
felt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
;
same opphav som
felt
(
1
I)
Tyding og bruk
del av flate, (avgrensa) område, areal
Døme
byggjefelt
;
plantefelt
;
køyrefelt
;
gangfelt
;
malmfelt
;
ute på (fiske)feltet
;
hands i (straffe)feltet
;
magnetisk, elektrisk felt
–
område der det verkar magnetiske, elektriske krefter
;
feltet A5
–
på sjakkbrett
område av verksemd
eller
kunnskap
;
grein
(
2
II)
;
fag(område)
Døme
dette er ikkje mitt felt
;
det er gjort mykje på dette feltet
i
idrett
: alle som startar saman i eit løp, ritt
og liknande
Døme
(5000 m-)feltet låg samla
Artikkelside
ekstensiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
latin
extendere
‘strekkje ut’
Tyding og bruk
utstrekt og omfattande
;
til skilnad frå
intensiv
Døme
ekstensiv lesing
Faste uttrykk
ekstensivt jordbruk
dyrking av store areal utan å bruke mykje kapital og arbeidskraft per arealeining, som fører til at jorda gjev lita avkastning
Artikkelside
demme
demma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
demma
;
av
dam
(
1
I)
Faste uttrykk
demme ned
stengje vassføring slik at eit område blir lagt under vatn
kjempe mot forslaget om å demme ned store areal som i dag blir nytta til jordbruk
demme opp
stengje eller regulere elv, vatn
eller liknande
demme opp ein bekk
;
demme opp for vatnet
hindre
,
stanse
(
2
II
, 2)
;
motarbeide
demme opp for påverknad frå det engelske språket
;
demme opp for den negative folketalsutviklinga
Artikkelside
vrimleareal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vrimle
og
areal
Tyding og bruk
område planlagt som uformell møtestad (særleg i større bygning eller institusjon)
;
vrimleområde
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100