Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

areal

substantiv intetkjønn

Uttale

areaˊl

Opphav

av latin area ‘åpen plass, flate’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne ut arealet av et rom
  2. Eksempel
    • store arealer ligger brakk
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

felt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

tysk Felt; samme opprinnelse som felt (1

Betydning og bruk

  1. del av flate, (avgrenset) område, areal
    Eksempel
    • nye oljefelter;
    • ute på (fiske)feltet;
    • byggefelt, gangfelt, kjørefelt, plantefelt;
    • feltet a5 – i sjakk
  2. Eksempel
    • være kyndig på flere felter;
    • det er utenfor mitt felt
  3. i idrett: alle som deltar sammen i et løp, ritt eller lignende
    Eksempel
    • hovedfeltet;
    • feltet lå samlet;
    • et sterkt felt

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der det virker elektriske krefter
  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
Artikkelside

vrimleareal

substantiv intetkjønn

Opphav

av vrimle og areal

Betydning og bruk

område planlagt som uformelt møtested (særlig i større bygning eller institusjon);
Artikkelside

utstrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Kongsberg er stor i utstrekning
  2. dimensjon, omfang
    Eksempel
    • i sin fulle utstrekning;
    • i stor utstrekning er det slik
Artikkelside

utregnet, utregna

adjektiv

Opphav

jamfør regne (2

Betydning og bruk

som er regnet ut
Eksempel
  • alt var nøye utregnet på forhånd;
  • verdien blir utregnet etter areal
Artikkelside

trafikkareal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

areal som er opparbeidet og blir brukt til trafikk (1) og parkering
Artikkelside

markslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

areal (2) inndelt etter jordsmonn, vegetasjon eller bruk
Eksempel
  • kart over markslagene i kommunen
Artikkelside

dyrkamark, dyrketmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

areal brukt til jordbruk;
Eksempel
  • bruket har 60 mål dyrkamark;
  • kommunen vil omdisponere dyrkamark til andre formål
Artikkelside

boligareal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. areal (1) brukt til boligbygging
  2. areal (1) innenfor boligens yttervegger, fraregnet boder, garasje og lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

areal

substantiv inkjekjønn

Uttale

areaˊl

Opphav

av latin area ‘open plass, flate’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rekne ut arealet i eit rom
  2. Døme
    • areal til byggjegrunn
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside

felt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk; same opphav som felt (1

Tyding og bruk

  1. del av flate, (avgrensa) område, areal
    Døme
    • byggjefelt;
    • plantefelt;
    • køyrefelt;
    • gangfelt;
    • malmfelt;
    • ute på (fiske)feltet;
    • hands i (straffe)feltet;
    • magnetisk, elektrisk felt – område der det verkar magnetiske, elektriske krefter;
    • feltet A5 – på sjakkbrett
  2. område av verksemd eller kunnskap;
    fag(område)
    Døme
    • dette er ikkje mitt felt;
    • det er gjort mykje på dette feltet
  3. i idrett: alle som startar saman i eit løp, ritt og liknande
    Døme
    • (5000 m-)feltet låg samla
Artikkelside

ekstensiv

adjektiv

Opphav

gjennom mellomalderlatin; frå latin extendere ‘strekkje ut’

Tyding og bruk

utstrekt og omfattande;
til skilnad frå intensiv
Døme
  • ekstensiv lesing

Faste uttrykk

  • ekstensivt jordbruk
    dyrking av store areal utan å bruke mykje kapital og arbeidskraft per arealeining, som fører til at jorda gjev lita avkastning
Artikkelside

demme

demma

verb

Opphav

norrønt demma; av dam (1

Faste uttrykk

  • demme ned
    stengje vassføring slik at eit område blir lagt under vatn
    • kjempe mot forslaget om å demme ned store areal som i dag blir nytta til jordbruk
  • demme opp
    • stengje eller regulere elv, vatn eller liknande
      • demme opp ein bekk;
      • demme opp for vatnet
    • hindre, stanse (2, 2);
      motarbeide
      • demme opp for påverknad frå det engelske språket;
      • demme opp for den negative folketalsutviklinga
Artikkelside

vrimleareal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrimle og areal

Tyding og bruk

område planlagt som uformell møtestad (særleg i større bygning eller institusjon);
Artikkelside

tilsvare

tilsvara

verb

Tyding og bruk

vere jamgod med;
svare til, vere lik;
Døme
  • eit areal som tilsvarer 54 fotballbaner
Artikkelside

utstrekning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landet er stort i utstrekning
  2. omfang, storleik
    Døme
    • i stor utstrekning er det slik
Artikkelside

trafikkareal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

areal som er opparbeidd og blir brukt til trafikk (1) og parkering
Artikkelside

demme ned

Tyding og bruk

stengje vassføring slik at eit område blir lagt under vatn;
Sjå: demme
Døme
  • kjempe mot forslaget om å demme ned store areal som i dag blir nytta til jordbruk
Artikkelside
Side 1 av 5