Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
50 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

ane 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ha en (svak) følelse av, ha en tanke om, ha kjennskap til
Eksempel
  • du aner ikke hvor slitsomt det er!
  • han aner ingenting;
  • jeg aner ikke hvor de er;
  • et eventyr vi bare aner konturene av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville komme

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender
Artikkelside

ane 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

særlig i flertall: forfedre
Eksempel
  • ha tyske aner
Artikkelside

ane uråd

Betydning og bruk

merke at noe er galt;
Se: uråd
Eksempel
  • lyden fikk henne til å ane uråd
Artikkelside

uråd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úráð

Betydning og bruk

vrien eller umulig omstendighet;
Eksempel
  • snøen gjorde at det ble uråd å ta seg fram med bil

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noe er galt
    • lyden fikk henne til å ane uråd
  • råd for uråd
    løsning på en vanskelig situasjon
    • vite råd for uråd
Artikkelside

anelse

substantiv hankjønn

aning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ane (2

Betydning og bruk

  1. fornemmelse, (forut)følelse, svakt inntrykk;
    Eksempel
    • få sine verste anelser bekreftet;
    • vonde anelser;
    • ikke den fjerneste anelse;
    • det har jeg ingen anelse om;
    • jeg har mine anelser
  2. liten mengde, svak forekomst
    Eksempel
    • tilsett en anelse kajennepepper

Faste uttrykk

  • bange anelser
    ubestemt bekymring eller frykt for at noe skal gå dårlig
    • få, ha bange anelser;
    • å få rett i sine bange anelser
Artikkelside

lukte lunta

Betydning og bruk

ane uråd;
få mistanke;
Artikkelside

anemiker

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmiker

Betydning og bruk

person med anemi
Artikkelside

stammor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam-

Betydning og bruk

eldste kjente kvinne i en slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hunkjønn;
til forskjell fra stamfar (1)
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler
Artikkelside

være 3

verb

Opphav

norrønt viðra; beslektet med vær (3

Betydning og bruk

  1. få teften av;
    Eksempel
    • elgen været mot vinden;
    • hunden været viltet
  2. i overført betydning: ane (2, forutse
    Eksempel
    • være sensasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ane 2

ana

verb
kløyvd infinitiv: ana

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Døme
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender
Artikkelside

ane 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: forfedrar
Døme
  • ha tyske anar
Artikkelside

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon
Artikkelside

aning

substantiv hokjønn

Opphav

av ane (2

Tyding og bruk

  1. veik, uklar kjensle;
    Døme
    • ha ei aning om noko
  2. lita mengd
    Døme
    • ha ei aning salt på egget
Artikkelside

ane uråd

Tyding og bruk

merke at noko er gale fatt;
Sjå: uråd
Døme
  • synet fekk han til å ane uråd
Artikkelside

uråd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úráð

Tyding og bruk

vanskeleg eller umogleg stode
Døme
  • med sjukdomen vart det uråd å dra på ferie

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noko er gale fatt
    • synet fekk han til å ane uråd
  • råd for uråd
    løysing på ein vanskeleg situasjon
    • vite råd for uråd
Artikkelside

kleise 1

kleisa

verb

Opphav

av kleis

Tyding og bruk

  1. snakke ugreitt;
    Døme
    • kleise på s-ane
  2. tale barnespråk
    Døme
    • kleise for ungane
Artikkelside

timje

timja

verb
kløyvd infinitiv: timja

Tyding og bruk

ane langt borte;
Døme
  • vi kom så langt ut at vi timde ikkje landet
Artikkelside

fare 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘forfølging’; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

tilstand da ulykke, skade, tap eller liknande kan skje;
noko trugande;
Døme
  • det er fare for streik;
  • det er fare på ferde;
  • det er fare for livet;
  • det er ingen fare med meg;
  • det lurar mange farar;
  • ane fred og ingen fare;
  • stå i fare for å miste noko;
  • pasienten er utanfor fare
Artikkelside

anemikar

substantiv hankjønn

Uttale

aneˊmikar

Tyding og bruk

person med anemi
Artikkelside