Nynorskordboka
skimte
skimta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skimtaå skimte | skimtar | skimta | har skimta | skimt!skimta!skimte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skimta + substantiv | skimta + substantiv | den/det skimta + substantiv | skimta + substantiv | skimtande |
Opphav
av norrønt skim ‘lysning’Tyding og bruk
Døme
- bilen skimta gjennom skodda
- sjå uklart;berre så vidt skilje
Døme
- skimte land i det fjerne;
- skimte noko i mørkeret;
- av desse funna kan ein skimte samanhengen