Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
73 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; beslektet med ale (2

Betydning og bruk

  1. tid som noe har vært til i
    Eksempel
    • oppnå høy alder;
    • dø i ung alder;
    • være stor etter, for alderen;
    • spørre etter alderen;
    • levealder
  2. viss del av levetiden, livsstadium
    Eksempel
    • i 12-årsalderen;
    • hun er over den alderen;
    • en på min egen alder;
    • da jeg var på din alder;
    • være i fruktbar alder;
    • fysisk og mental alder;
    • folk i alle aldrer;
    • en mann i sin beste alder
  3. lang levetid, alderdom
    Eksempel
    • begynne å merke alderen;
    • det går over med alderen;
    • bære alderen godt;
    • 50 år er ingen alder
  4. særlig i sammensetninger: tidsalder, tidsrom
    Eksempel
    • atomalder, bilalder, dataalder, gullalder, middelalder, oljealder, steinalder
Artikkelside

tidfeste

verb

Betydning og bruk

fastslå når noe skal skje eller har skjedd;
fastslå alderen til noe
Eksempel
  • arkeologene har tidfestet gravhaugen nokså nøyaktig;
  • jeg kan ikke tidfeste når dette skjedde
Artikkelside

tidløs 2, tidlaus 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tidspreg;
    som er gyldig til enhver tid
    Eksempel
    • et tidløst problem;
    • kunstverket har et tidløst preg
  2. som tiden ikke har satt sitt preg på;
    som ikke er merket av alderen
    Eksempel
    • hun har et tidløst ansikt
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

tross 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som trass (1

Betydning og bruk

sta og umedgjørlig holdning;
Eksempel
  • ha et uttrykk av tross i blikket;
  • i ren tross meldte nektet han å samarbeide

Faste uttrykk

  • på tross av
    i strid med
    • de reiste på tross av advarslene
  • til tross
    uten hensyn til det en kunne vente
    • resultatet ble bra, alle vanskelighetene til tross;
    • alderen til tross var han sprek
  • til tross for
    enda
    • hun stilte til start til tross for at hun var syk
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • jeg hører en bil komme;
    • har du hørt denne sangen før?
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    1. ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    1. være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    2. passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

gammelklok, gammalklok

adjektiv

Betydning og bruk

klokere enn alderen skulle tilsi;
preget av klokskap karakteristisk for eldre mennesker
Eksempel
  • et gammelklokt barn;
  • gammelkloke advarsler
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2

Betydning og bruk

  1. i god fysisk form;
    sterk, spretten, spenstig
    Eksempel
    • han var sprekere i sin ungdom;
    • være sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. ved god helse;
    frisk
    Eksempel
    • jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
  3. kraftig og rask
    Eksempel
    • en sportslig og sprek familiebil
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

  1. tid som noko(n) har vore til i
    Døme
    • spørje etter alderen;
    • vere stor etter, for alderen;
    • døy i ung alder;
    • oppnå høg alder
  2. viss del av levetida;
    Døme
    • i sin beste alder;
    • folk i alle aldrar;
    • ungdom i 15–16-årsalderen;
    • fysisk og mental alder
  3. høg alder, alderdom
    Døme
    • dra på alderen;
    • bere alderen godt;
    • ta til å merke alderen;
    • med alderen
  4. særleg i samansetningar: tidbolk, tidsalder

Faste uttrykk

  • den farlege alderen
    alder med stor handlefridom og lite røynsle;
    ungdomsåra
Artikkelside

tidlaus 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar tidspreg;
    som hender eller gjeld alltid
    Døme
    • eit tidlaust spørsmål;
    • tidlaus mote
  2. som tida ikkje har sett preg på;
    som ikkje er merkt av alderen
    Døme
    • ho har eit tidlaust andlet
Artikkelside

tidfeste 2

tidfesta

verb

Tyding og bruk

avgjere kva tid noko skal hende eller har hendt;
avgjere alderen til noko
Døme
  • tidfeste eit gravfunn;
  • eg kan ikkje tidfeste kva tid det hende
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyrde du kva eg sa?
    • vi høyrer det når trikken passerer;
    • fleire av naboane hadde høyrt smellet frå toppetasjen
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    1. ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    2. ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    1. vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    2. passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. i god fysisk form;
    spretten, sterk, spenstig
    Døme
    • han var sprekare da han var ung;
    • ho er sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. med god helse;
    frisk
    Døme
    • eg var sjuk, men er sprek igjen no
  3. kraftig og rask
    Døme
    • ein sprek sportsbil
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside

blanklaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

laks i alderen 1–6 år;
Artikkelside

tenår

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tenåring

Tyding og bruk

særleg i bunden form fleirtal: alderen mellom 13 og 19 år
Døme
  • vere midt i tenåra
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    1. oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    2. til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året
Artikkelside