Bokmålsordboka
eksaminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eksaminere | eksaminerer | eksaminerte | har eksaminert | eksaminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eksaminert + substantiv | eksaminert + substantiv | den/det eksaminerte + substantiv | eksaminerte + substantiv | eksaminerende |
Opphav
fra latin ‘granske’Betydning og bruk
- stille spørsmål eller gi oppgaver ved muntlig eller praktisk eksamen;
Eksempel
- eksaminere noen i norsk
- spørre ut nøye;
Eksempel
- eksaminere vitnene;
- bli eksaminert om alt som hadde foregått