Nynorskordboka
tidfeste 2
tidfesta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tidfestaå tidfeste | tidfestartidfester | tidfeste | har tidfest | tidfest! |
| tidfestar | tidfesta | har tidfesta | tidfest!tidfesta!tidfeste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tidfest + substantiv | tidfest + substantiv | den/det tidfeste + substantiv | tidfeste + substantiv | tidfestande |
| tidfesta + substantiv | tidfesta + substantiv | den/det tidfesta + substantiv | tidfesta + substantiv | |
Tyding og bruk
avgjere kva tid noko skal hende eller har hendt;
avgjere alderen til noko
Døme
- tidfeste eit gravfunn;
- eg kan ikkje tidfeste kva tid det hende