Nynorskordboka
tidfeste 2
tidfesta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tidfestaå tidfeste | tidfestartidfester | tidfeste | har tidfest | tidfest! |
tidfestar | tidfesta | har tidfesta | tidfest!tidfesta!tidfeste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tidfest + substantiv | tidfest + substantiv | den/det tidfeste + substantiv | tidfeste + substantiv | tidfestande |
tidfesta + substantiv | tidfesta + substantiv | den/det tidfesta + substantiv | tidfesta + substantiv |
Opphav
av feste (2Tyding og bruk
avgjere, fastleggje alder eller tid da noko vart laga eller kom i stand
Døme
- tidfeste eit gravfunn