Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 523 oppslagsord

tårnklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stort ur (2 utvendig på et tårn;
tårnur
klokke (1, 1) i tårn
Eksempel
- tårnklokka slo fire

Artikkelside

vedta

verb

Betydning og bruk

gjøre et vedtak;
bli enige om;
beslutte, avgjøre (2)
Eksempel
- vedta budsjettet;
- de vedtok å utsette saken;
- forslaget ble vedtatt enstemmig;
- vedta noe med stort flertall
akseptere (1);
godta
Eksempel
- vedta en dom;
- hun vedtok boten

Artikkelside

utklassing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å vinne stort over noen;

jamfør utklasse

Eksempel

å vinne med over minutter på 15 km er utklassing

Artikkelside

undervisningstilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilbud av kurs, fag, program og andre utdanninger på et sted;

jamfør studietilbud

Eksempel

i utkantene er det få undervisningstilbud utover allmennutdanning;
universitetet har et bredt undervisningstilbud;
undervisningstilbudet er stort og variert

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

som ikke har hull, åpninger eller lignende;
motsatt lekk (3
Eksempel
- en tett beholder;
- tønna er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vanntett
som har tetnet;
tilstoppet
Eksempel
- være tett i nesen;
- vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
- tett skog;
- en tett hekk;
- garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert;
kompakt
Eksempel
- tett skydekke;
- tett luft;
- tett trafikk;
- det er tett med folk
- brukt som adverb:
  det snødde tett;
  et tett befolket område;
  tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
Eksempel
- tett samarbeid;
- være i tett dialog;
- naboskapet blir kanskje i tetteste laget
- brukt som adverb:
  arbeide tettere sammen
fast bygd;
fyldig, solid
Eksempel
- en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Eksempel
- være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
- tette togavganger;
- i tett rekkefølge
- brukt som adverb:
  bilene kjører tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
- danse tett sammen;
- slutte tett inntil;
- være tett på;
- bo tett ved stasjonen;
- tett opp til virkeligheten;
- tett etter krigen

Faste uttrykk

holde tett
ikke røpe eller si noe
komme tett på
komme nær;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett

Artikkelside

i det store og hele

Betydning og bruk

for det meste;

til sammen;

alt i alt, stort sett;

Se: hel, stor

Eksempel

i det store og hele var festen en suksess

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

styresmakt, styremakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

regjerende eller administrerende myndighet;

makthaver

Eksempel

styresmaktene i Norge;
vende seg til styresmaktene;
det var stort engasjement fra lokale styresmakter og næringslivet

Artikkelside

sirkustelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort, ofte rundt og fargerikt, telt der en holder forestillinger med akrobater, klovner, dressører og lignende;

sirkus (1)

Eksempel

de satte opp sirkusteltet på grusbanen

Artikkelside

generativ kunstig intelligens

Betydning og bruk

teknikk innen maskinlæring der en eksponerer en datamodell (2) på et stort materiale (for eksempel tekst eller bilder) og målet er at datamodellen kan generere data som etterligner materialet den er trent på;

Se: generativ

Eksempel

teksten er laget ved hjelp av generativ kunstig intelligens

Artikkelside

Nynorskordboka 585 oppslagsord

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
bli større
Døme
- jenta har vakse ti cm på eitt år;
- lamma veks og trivst;
- det voks fram ei ny tann;
- håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
utvikle seg
Døme
- han voks med ansvaret;
- ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante: gro (2, 2);
finnast (1), trivast (2)
Døme
- treet har vakse seg stort;
- gulrota veks best i sandjord;
- eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke og liknande;
stige (2, 3)
Døme
- elva veks;
- medlemstalet voks til nye høgder;
- irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
1. nå vaksen alder
  dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
  han voks opp langs kysten
2. vere van med frå barndomen
  da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
  ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
1. om person: bli eldre;
  bli større
  yngsteguten har vakse til
2. bli dekt med vokstrar;
  gro att/til
vekse ut av
1. bli for stor til klesplagg og liknande
  eg har vakse ut av buksa mi
2. ikkje ha stor nok plass
  butikken veks ut av lokala sine

Artikkelside

utklassing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: det å vinne stort over nokon;

jamfør utklasse

Døme

4–0 er rein utklassing

Artikkelside

tårnur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort ur ( utvendig på eit tårn

Artikkelside

tårnklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stort ur (2 utvendig på eit tårn;
tårnur
klokke (1, 1) i tårn
Døme
- tårnklokka slo fem

Artikkelside

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

stor kasse med lok;
stort skrin
Døme
- ei rosemåla kiste
- - ferdakiste
  - kamferkiste
  - kleskiste
kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
båre (1, 3);
jamfør sarkofag
- - likkiste
reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)
- - ålekiste

Artikkelside

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr

Døme

eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

ha følehorna ute
undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
trekkje følehorna til seg
trekkje seg forsiktig tilbake

Artikkelside

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

det å hoppe (2, 1);
byks
Døme
- han gjorde eit langt hopp;
- haren kom i lange hopp
hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
Døme
- Noreg gjorde det best i hopp og løp;
- vere med både i hopp og langrenn
oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
Døme
- han kom skeivt ut frå hoppet
i overført tyding: sprang (1, 2)
Døme
- framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
- utviklinga har gjort eit stort hopp framover

Artikkelside

delebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som ein ikkje køyrer med, og som ein tek reservedelar til ein annan bil frå
Døme
- nytte ein bil som delebil;
- bilen treng reparasjon, men han duger som delebil
bil som blir ått og nytta av fleire husstandar, til dømes gjennom ein bildelering
Døme
- medlemskapen gjev tilgang på eit stort utval delebilar

Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur ( og turnus

Tyding og bruk

vere med i turnering
reise på turné
Døme
- gruppa turnerer i Nord-Noreg
vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
forme ein replikk
Døme
- turnere replikken med stort vidd
snu på eller meistre elegant
Døme
- turnere situasjonen
husere, herje, bråke, bale
Døme
- det er fælt kor de turnerer

Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (

Tyding og bruk

reise (1, tur (1, ekspedisjon
Døme
- byferd;
- granskingsferd;
- måneferd;
- gjere ei ferd;
- lykke på ferda!
gang, fart, rørsle, verksemd
Døme
- gje seg, ta i ferd med – byrje med;
- reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
- kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
- det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
- det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd, framferd, lag, måte (1;
manér, fakte, strek
Døme
- hans milde ferd;
- vere høvisk i all si ferd;
- kva er dette for ferd(er)!
- fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
- ferder etter bjørn
følgje (2, flokk
Døme
- brudeferd;
- gravølsferd
bør (3, forde (1
Døme
- ei ferd med vatn

Faste uttrykk

fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
tida er i ferd med å endre seg

Artikkelside

Resultater per side: