Bokmålsordboka
telt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et telt | teltet | telttelter | teltateltene |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tjeld (2Betydning og bruk
hus av kunststoff, seilduk, skinn eller lignende som er spent over stenger og oftest stivet opp med barduner
Eksempel
- sirkustelt, firemannstelt, fjelltelt;
- sette opp, slå opp telt
Faste uttrykk
- holde seg ved teltenevære nær forlegningen eller hjemme