Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
552 treff

Bokmålsordboka 253 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

tøve

verb

Opphav

norrønt þǿfa ‘stride, slite’

Betydning og bruk

  1. snakke usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Eksempel
    • nei, nå tøver du bare
  2. være treg;
    Eksempel
    • han stod og tøvet utenfor huset
  3. behandle ull eller andre materialer slik at det filtrer seg sammen og blir tettere og tykkere;
Artikkelside

tønne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunna, av middelalderlatin tunna ‘vinfat’; beslektet med tonn og tunnel

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med utbuede vegger
    Eksempel
    • en tønne med sild
  2. tønne i forreste mast på seilskip der man står og holder utkikk (2;
  3. om eldre forhold: mål for mengde som går i en tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Eksempel
    • en tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som egentlig svarer til det arealet som kan bli tilsådd med én tønne såkorn, i Norge = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakket
    • passasjerene stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere (2 og nærmest

Betydning og bruk

  1. ikke langt borte;
    like ved
    Eksempel
    • fødselen er nær forestående;
    • bo nær byen;
    • være døden nær;
    • kom litt nærere!
  2. intimt, tett
    Eksempel
    • hun stod den avdøde nær;
    • han er nær knyttet til familien
  3. Eksempel
    • tjene nær 200 kroner timen;
    • det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    over alt, flere steder
    • det kom gjester fra fjern og nær;
    • hun sendte julegaver til fjern og nær
  • ligge nær
    være naturlig (3) eller forståelig;
    være nærliggende
    • det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
  • nær ved/på
    på nippet til;
    nesten
    • nær på hundre gjester kom på festen;
    • hun var nær ved å stryke på eksamen
  • nær sagt
    nesten;
    så å si
    • det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
    • jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • på én nær
    med ett unntak
    • alle sangene, på én nær, var på engelsk;
    • på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
  • så nær som
    unntatt
    • hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
  • ta seg nær av
    være svært lei for;
    sørge over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/gå/komme noen for nær
    fornærme eller krenke noen
    • pressen kom skuespilleren for nær;
    • ikke trø sjefen for nær;
    • noen gikk henne for nær
Artikkelside

vanlig

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr; av vane

Betydning og bruk

  1. som ofte skjer eller forekommer
    Eksempel
    • sinne er en vanlig reaksjon hos sørgende;
    • det er blitt et vanligere syn de siste årene
  2. som er mest brukt eller oftest fins;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • vanlig bjørk;
    • de var kledd i vanlige klær;
    • jeg har det vanligste navnet i Norge
    • brukt som adverb:
      • det er vanlig travelt for tiden;
      • det var som vanlig helt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Eksempel
    • vi kjørte den vanlige veien;
    • jeg gikk hjem til vanlig tid;
    • du må vise vanlig folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanlig
    som i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • til vanlig stod hun tidlig opp
  • vanlig flertall
    mer enn halvparten av stemmene ved en avstemning;
    alminnelig flertall
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. noe fast som tjener til å bære, stive av eller stø (4, 1) noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter
  2. bauta, skulptur eller lignende som er satt opp til minne om noe eller noen;
    minnesmerke (1), monument
    Eksempel
    • reise en støtte til minne om kunstneren
  3. noe til å støtte (2 seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
  4. person, institusjon eller lignende som hjelper til med noe;
    Eksempel
    • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
    • være en moralsk støtte;
    • finne støtte for sitt syn;
    • forslaget fikk støtte fra flere;
    • samfunnets støtter
    • brukt som adjektiv:
      • støttende ord
  5. økonomisk hjelp;

Faste uttrykk

  • stiv som en støtte
    helt urørlig;
    helt stiv
    • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
    • hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside

stiv som en støtte

Betydning og bruk

helt urørlig;
helt stiv;
Eksempel
  • offiseren stod stiv som en støtte på brua;
  • hun ble stiv som en støtte da hun så ham
Artikkelside

stå i fare for

Betydning og bruk

risikere;
Se: stå
Eksempel
  • ferien står i fare for å bli avlyst;
  • passasjerene stod i fare for å bli alvorlig skadet
Artikkelside

stå til

Betydning og bruk

Se: stå
  1. være i en bestemt tilstand eller skikk
    Eksempel
    • hvordan står det til med deg?
    • alt står bra til hjemme;
    • det har stått dårlig til med firmaets økonomi
  2. være riktig eller egnet til (noe);
    Eksempel
    • skoene stod perfekt til kjolen;
    • resultatene står til innsatsen
Artikkelside

Nynorskordboka 299 oppslagsord

ase 1

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

samanheng med jest

Tyding og bruk

bruse opp, gjære;
ese, svelle (opp, ut);
Døme
  • deigen stod og os i bakstetrauet
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, av mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stor, rund behaldar med bogne vegger
    Døme
    • ei tønne med sild
  2. tønne i frammasta på seglskip der ein står og held utkik (2;
  3. om eldre forhold: mål for mengd som går i ei tønne (1) (mellom 115,8 og 139,4 liter, etter vareslag)
    Døme
    • ei tønne poteter
  4. om eldre forhold: flatemål som eigenleg svarer til det arealet som kan bli tilsådd med éi tønne såkorn, i Noreg = 3,937 dekar

Faste uttrykk

  • som sild i tønne
    tettpakka
    • publikum stod som sild i tønne
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

stå til å

Tyding og bruk

vere mogleg å;
Sjå: stå
Døme
  • livet stod ikkje til å redde;
  • valet kan framleis stå til å endre
Artikkelside

stå i fare for

Tyding og bruk

risikere;
Sjå: stå
Døme
  • ferien stod i fare for å bli avlyst;
  • mange står i fare for å miste jobben
Artikkelside

stå for fall

Tyding og bruk

snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande;
Sjå: fall, stå
Døme
  • diktatoren står for fall;
  • rekorden stod for fall;
  • dei gamle tradisjonane står for fall
Artikkelside

stå bak

Tyding og bruk

Sjå: bak, stå
  1. ha æra eller ansvaret for;
    vere skuldig i
    Døme
    • stå bak ein idé;
    • stå bak store utslepp;
    • to personar stod bak innbrotet
  2. stille seg bak;
    støtte eller vere for
    Døme
    • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

stå fast

Tyding og bruk

Sjå: stå
  1. gjelde utan endring
    Døme
    • avtala står fast
  2. ikkje kome seg vidare
    Døme
    • køen stod fast i tunnellen;
    • han stod fast i oppgåve to
Artikkelside

stå att

Tyding og bruk

vere igjen;
vere levna;
Sjå: stå
Døme
  • det stod litt att på ei flaske;
  • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
Artikkelside

stå i gjeld til

Tyding og bruk

Sjå: gjeld, stå
  1. skulde nokon pengar
    Døme
    • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
  2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
    Døme
    • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
    • han stod i gjeld til familien sin
Artikkelside