Bokmålsordboka
tunnel, tunell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tunell | tunellen | tuneller | tunellene |
| en tunnel | tunnelen | tunneler | tunnelene |
Opphav
gjennom engelsk, fra gammelfransk; egentlig diminutiv av tonneBetydning og bruk
- underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
Eksempel
- jernbanetunnel;
- se lys i enden av tunnelen – situasjonen er i ferd med å bedre seg
- mindre hulgang, for eksempel i maskin
- i fotball:
Eksempel
- slå en tunnel – spille ballen mellom beina på en motspiller