Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

opprinnelig flertall av tår

Betydning og bruk

dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
Eksempel
- øynene hans ble fylt av tårer;
- hun så på det med tårer i øynene;
- han felte mange tårer på grunn av henne;
- hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
- han lo så tårene trillet;
- de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten
fuksia (1)

Faste uttrykk

felle tårer over
sørge over;
gråte
mange felte tårer over brannen
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
hun er lettrørt og tar ofte til tårene
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre
være oppløst i tårer
være preget av langvarig gråt;
være forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer

Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

som rekker langt nedover eller innover;
som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
Eksempel
- sjøen er 80 favner dyp;
- deponering av CO₂ på dypt vann;
- en dyp dal;
- et dypt sår
- brukt som adverb:
  bukke og neie dypt
i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
Eksempel
- lokalsamfunnet er i dyp sorg;
- dette tar vi på dypeste alvor;
- gjøre et dypt inntrykk
- brukt som adverb:
  jeg er dypt uenig i hva du sier;
  se en dypt inn i øynene;
  være dypt ulykkelig;
  såre noen dypt;
  være dypt religiøs
som ligger lavt på toneskalaen;
mørk
Eksempel
- en dyp tone
mørk, tett, intens
Eksempel
- dyp stillhet;
- dypt mørke
- brukt som adverb:
  den har en dypt rød farge
skjult, underliggende;
vanskelig å fatte
Eksempel
- den var dyp!
- et dypt svar;
- et dypt blikk;
- livets dypere spørsmål
dypsindig
Eksempel
- gå i dype tanker;
- være en dyp natur

Faste uttrykk

på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
ille ute;
som innebærer risiko;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

som ikke inneholder eller er dekket av væte;
motsatt bløt (2, 1), fuktig (1), våt (1)
Eksempel
- tørr asfalt;
- få tøyet tørt;
- skifte på seg tørre klær;
- tørr luft;
- tørr ved;
- snøen var tørr og fin;
- holde seg tørr på beina;
- grave grøfter for å gjøre området tørrere;
- kaka var i tørreste laget
- brukt som adverb:
  maten må stå tørt
- brukt som substantiv:
  skifte på seg tørt
som vannet ikke når;
som er på landjorda
Eksempel
- få tørt land under føttene igjen
om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
Eksempel
- en tørr sommer;
- det ventes en tørrere værtype
som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
Eksempel
- tørre og magre hender;
- tørr hud;
- tørt hår;
- være tørr i halsen;
- tørr hoste
som har gått tom for vann
Eksempel
- tørre brønner;
- kjelen var kokt tørr;
- elva var helt tørr
om vin: som inneholder lite sukker;
sec;
jamfør halvtørr (2)
Eksempel
- en tørr hvitvin
som ikke drikker alkohol;
jamfør tørrlagt
Eksempel
- han har holdt seg tørr i fem år
om lyd: skarp, knirkende
Eksempel
- tørr stemme;
- tørr latter
(overdrevent) saklig og humørløs;
lakonisk, kjedelig (1)
Eksempel
- en tørr pedant av en lærer;
- framstillingen var vel tørr;
- en tørr presentasjon;
- holde seg til de tørre fakta;
- tørr statistikk
- brukt som adverb:
  svare tørt
om humor: lavmælt, men treffende og underfundig;
jamfør tørrvittig
Eksempel
- tørr humor;
- tørre vitser;
- han kom med tørre bemerkninger
uten vanlig tilbehør
Eksempel
- spise maten tørr;
- rist krydderet i en tørr panne
- brukt som substantiv:
  spise tørt

Faste uttrykk

gå tørr
bli tom for vann eller annen væske
bekken har gått tørr
ha sitt på det tørre
ikke risikere noe, ha gardert seg
kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken;
vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
holde kruttet tørt
være forberedt på kamp
holde seg tørr
1. hindre at en blir våt
  ha med paraply for å holde seg tørr
2. avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
  han har holdt seg tørr i fem år
på tørre never
uten våpen
de slåss på tørre never
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre
verken vått eller tørt
verken drikke eller mat
han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;

helbrede

Eksempel

lege en sykdom;
han kan ikke spille før skaden er tilstrekkelig leget

Faste uttrykk

tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går

Artikkelside

veve sammen

Betydning og bruk

blande;

Se: veve

Eksempel

veve sammen sorg og glede

Artikkelside

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

sterk engstelse;

sorg, kval

Eksempel

jamre i vånde;
livets ve og vånde

Artikkelside

sørgebånd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svart bånd (3) som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg;

sørgebind

Artikkelside

sørgelig

adjektiv

Betydning og bruk

som framkaller sorg (1);
trist
Eksempel
- et sørgelig budskap;
- en sørgelig historie
ynkelig (2), dårlig, skrøpelig
Eksempel
- være i en sørgelig forfatning
brukt som adverb: svært
Eksempel
- bli sørgelig skuffet

Faste uttrykk

et sørgelig syn
i dårlig forfatning (1);
stusslig (2)
bilen var et sørgelig syn

Artikkelside

sørgebind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svart bind som en bærer rundt venstre arm som tegn på sorg;

sørgebånd

Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
motsett blaut (1), fuktig (1), våt (1)
Døme
- klesvasken er tørr;
- vere tørr på føtene;
- skifte på seg tørre klede;
- høyet er tørt;
- tørr nysnø;
- tørr luft;
- vegen er tørr att etter regnet;
- grave grøfter for å lage marka tørrare;
- kaka var den tørraste eg har smakt;
- ha ein god og tørr kjellar
- brukt som adverb:
  maten må stå tørt
- brukt som substantiv:
  skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når;
som er på landjorda
Døme
- båten står tørr;
- kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
- ein tørr sommar;
- juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
- tørre og magre hender;
- tørr hud;
- tørt hår;
- vere tørr i halsen;
- tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
- brønnen er tørr;
- tørre bekker;
- gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker;
sec;
jamfør halvtørr (2)
Døme
- tørr kvitvin;
- eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol;
jamfør tørrlagd
Døme
- ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
- tørr stemme;
- tørr latter
(overdrive) sakleg og humørlaus;
keisam, lakonisk
Døme
- eit tørt fagspråk;
- ei tørr framstilling;
- ein tørr førelesar;
- tørre sakspapir;
- tørre sanninga;
- dette er dei tørre fakta;
- sagt med tørre ord
- brukt som adverb:
  svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
jamfør tørrvittig
Døme
- tørr humor;
- kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
- steik pinjekjernane i tørr panne;
- ete maten tørr
- brukt som substantiv:
  ete tørt

Faste uttrykk

gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
1. hindre at ein blir våt
  ha på støvlar for å halde seg tørr;
  kom under tak, så du held deg tørr
2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
  ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg;
jamfør krokodilletåre

Artikkelside

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

miste blod;
lide blodtap
Døme
- blø frå hovudet;
- blø på leppa;
- blø naseblod;
- blø seg i hel;
- ho blødde kraftig
skilje ut blod
Døme
- såret blør
- brukt som adjektiv
  blødande magesår
skilje ut væske eller farge
Døme
- treet blør;
- garnet blør farge
brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
Døme
- hjartet blør;
- med blødande hjarte
i overført tyding: unngjelde, svi (1
Døme
- det fekk han blø for
i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
Døme
- landbruket og bygdene blør
brukt poetisk: lyse raudt;
glø
Døme
- kveldshimmelen blødde

Artikkelside

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;

gjere frisk

Døme

lækje ein sjukdom;
eit middel som lækjer sår og verk

brukt som adjektiv:
- lækjande urter

Faste uttrykk

tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går

Artikkelside

føle 1

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

granske ved å ta på;
kjenne (2, 4)
Døme
- føle med fingrane på tøyet;
- ho følte med handa langs vindaugskarmen
merke med sansane;
kjenne (2, 2) (på), sanse
Døme
- føle svolt;
- føle fysisk ubehag;
- føle seg sjuk;
- føle nauda på kroppen
merke i hugen;
kjenne (2, 3) i sitt indre
Døme
- føle på seg at det blir regn;
- føle sorg og sakn;
- føle ansvar;
- føle seg glad;
- det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp

Artikkelside

vemod

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk; av vemodig

Tyding og bruk

mild kjensle av sorg;

sorgmilde

Døme

bli fylt av vemod;
minnast med vemod

Artikkelside

bere 3

bera

verb

kløyvd infinitiv: bera

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
- bere noko i handa;
- dei ber mjølsekker;
- ho sleit og bar tungt;
- bere eit barn til dåpen;
- bere fram gåver;
- kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
- bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
gå med, ha (merke, namn og liknande);
vere prega av
Døme
- bere sløyfe;
- han ber kniv;
- bere merke av noko;
- dei bar merke etter torturen
ha i hugen;
hyse
Døme
- bere vyrdnad for nokon;
- du må ikkje bere hat til meg;
- dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
tole trykket eller tyngda av noko;
gå vel
Døme
- isen bar ikkje;
- dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
- bøndene bar kulturen i bygdene;
- bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
- bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
- det skal god rygg til å bere gode dagar;
- bere på ei sorg
fø;
kalve (2
Døme
- kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
- vegen ber oppetter;
- eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle (3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i overført tyding: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
1. jamre, klage seg (for noko)
  ho skreik og bar seg
2. svare, løne seg
  forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

Artikkelside

sørgje nokon av

Tyding og bruk

ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen;

Sjå: syrgje

Artikkelside

sørgjeleg, sørgeleg, syrgjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som skaper eller kan skape sorg (1);
trist, særs lei, harmeleg
Døme
- ein sørgjeleg bodskap;
- ei sørgjeleg historie
ynkeleg (2), dårleg, skrøpeleg
Døme
- vere i ein sørgjeleg tilstand
brukt som adverb: svært
Døme
- bli sørgjeleg skuffa

Faste uttrykk

eit sørgjeleg syn
i dårleg tilstand;
stussleg
bilen var eit sørgjeleg syn

Artikkelside

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande

Døme

ho sørgde over mannen sin;
sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

sørgje for
1. ha omsorg for
  sørgje for seg og sine
2. ta seg av (at noko går i orden)
  sørgje for forfriskingar
sørgje nokon av
ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen

Artikkelside

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjev eller blir prega av sorg;
trist (1), sørgjeleg (1)
Døme
- ein traurig lagnad
som gjev lite spenning eller underhaldning;
keisam, nitrist, uinteressant (1)
Døme
- ein traurig utsjånad;
- ei traurig framsyning

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

tåre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

dyp 2II, djup 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tørr

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lege 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

veve sammen

Betydning og bruk

Eksempel

vånde 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

sørgebånd

Betydning og bruk

sørgelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sørgebind

Betydning og bruk

Nynorskordboka 109 oppslagsord

tørr, turr

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

dyp 2, djup 2

lege 2

vånde 1

føle 1

bere 3