Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
84 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fravær av ro (2, 1);
    Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor
Artikkelside

usikkerhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. uvisshet om hvordan noe vil arte seg, eller hva utfallet vil bli
    Eksempel
    • underskuddet skapte stor usikkerhet blant de ansatte i bedriften;
    • det er knyttet stor spenning og usikkerhet til mesterskapet;
    • en tid preget av økonomisk usikkerhet
  2. uvisshet om gyldigheten eller riktigheten av noe
    Eksempel
    • vitenskapelig usikkerhet;
    • undersøke usikkerheten i forskningen;
    • det er knyttet betydelig usikkerhet til tallene
  3. det å være usikker på seg selv;
    lav selvtillit eller selvfølelse
    Eksempel
    • kjenne på usikkerhet og engstelse;
    • språket er preget av usikkerhet;
    • være plaget av sosial usikkerhet
Artikkelside

trafikkork, trafikk-kork

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at motorkjøretøyer blir hindret i å komme fram på grunn av trafikkaos;
jamfør kork (4)
Eksempel
  • ulykken skapte trafikkork i sentrum;
  • i rushtida blir det alltid full trafikkork
Artikkelside

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det som særlig muntlig blir videreført fra generasjon til generasjon, for eksempel folkeminner, sagn og troer;
    jamfør folklore (1)
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav;
    • julemarkedet har lange tradisjoner
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • hans dikttolkning skapte tradisjon

Faste uttrykk

  • tradisjonen tro
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tro ble møtet avsluttet med sang
Artikkelside

ødeleggelse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av ødelegge

Betydning og bruk

tilstand der noe har store fysiske eller psykiske skader;
Eksempel
  • finne forklaring på de store ødeleggelsene;
  • stormen skapte enorme ødeleggelser;
  • vi overskuer ikke omfanget av de menneskelige ødeleggelsene
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    1. gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    2. gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

uggen

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uggent vær
  2. trøtt og frossen;
    Eksempel
    • ha vond hals og uggen kropp
  3. ubehagelig, dårlig
    Eksempel
    • ha uggen mage;
    • den ugne følelsen i brystet;
    • de skapte uggen stemning på bussen
Artikkelside

unødig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå);
grunnløs, overflødig
Eksempel
  • skape unødig engstelse;
  • unngå unødig risiko for brann;
  • dyr som blir påført unødige lidelser
  • brukt som adverb:
    • arbeidet skapte unødig mye støy
Artikkelside

brann i rosenes leir

Betydning og bruk

stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig;
Se: rose
Eksempel
  • saken skapte brann i rosenes leir
Artikkelside

rose 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rós(a); fra latin

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Eksempel
    • en bukett røde roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som hører til en annen plantefamilie
  4. noe som ligner en rose (1, 1)
    Eksempel
    • ha roser i kinnene
  5. figur eller ornament som ligner blomster eller blader
    Eksempel
    • hun pleier å brodere eller male roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det ellers er idyllisk og fredelig
    • saken skapte brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på noens vei
    gjøre livet behagelig for noen
Artikkelside

Nynorskordboka 41 oppslagsord

bølgje 1, bylgje 1, bølge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bylgja, samanheng med ball (1 og belg; opphavleg ‘noko svellande’

Tyding og bruk

  1. kvelvd rygg (med tilsvarande søkk) som lagar seg på overflata av vatn, og som ser ut til å røre seg bortetter;
    Døme
    • storm og høge bølgjer;
    • bølgjene slo mot stranda
  2. i overført tyding: noko som minner om ei bølgje (1, 1);
    noko som strøymer fram eller breier seg
    Døme
    • teltduken gjekk i bølgjer i den harde vinden;
    • ha bølgjer i håret;
    • ei bølgje av grashopper;
    • den grøne bølgja;
    • ei bølgje av glede gjekk gjennom han;
    • saka skapte bølgjer i partiet;
    • bølgjene frå revolusjonen;
    • den nye bølgja i fransk film
  3. i fysikk: det at ei lokal tilstandsendring spreier seg i eit medium
    Døme
    • elektromagnetiske bølgjer

Faste uttrykk

  • gå i bølgjer
    gå opp og ned
  • segle på bølgja den blå
    vere til sjøs
Artikkelside

usamnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vegen skapte mykje usamnad i bygda
Artikkelside

trend

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

dominerande tendens eller straumdrag over ein periode, til dømes innan mote, kunst, musikk eller liknande
Døme
  • han skapte ein ny trend i barnelitteraturen
Artikkelside

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

Faste uttrykk

  • tradisjonen tru
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tru opna dei med ein song
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside

ståk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ståke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ståk og larm;
    • det vart mykje ståk og bråk
  2. Døme
    • bilkøen skapte mykje ståk
Artikkelside

ny giv

Tyding og bruk

ny auka innsats, nytt program;
Sjå: gjev
Døme
  • laget treng ein ny giv;
  • han skapte ny gjev i politikken
Artikkelside

gjev, giv

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av gje

Tyding og bruk

utdeling av kort i kortspel
Døme
  • spelarane fekk tre kort i tredje gjev

Faste uttrykk

  • ny giv
    ny auka innsats, nytt program
    • laget treng ein ny giv;
    • han skapte ny gjev i politikken
Artikkelside

krigshandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kamphandling som er ledd i krigføring
Døme
  • grufulle krigshandlingar;
  • traume skapte av krigshandlingane i heimlandet
Artikkelside

fråtatt

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som nokon har tatt frå ein;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit fråtatt førarkort skapte trøbbel for han;
    • streike i protest mot den fråtatte forhandlingsretten
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho vart fråtatt garden;
    • dei vart fråtatt rettane sine
Artikkelside