Nynorskordboka
fråteken, fråtatt
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
fråtatt | fråtatt | fråtatte | fråtattfråtatte |
fråteken | fråteke | fråtekne | fråtekne |
Opphav
perfektum partisipp av take frå, ta fråTyding og bruk
som er vorten teken ifrå
Døme
- bli fråteken garden