Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stake seg

Betydning og bruk

Se: stake

skyve seg framover med skistavene
Eksempel
- skiløperen staket seg opp på pallplass
stavre eller stolpre seg fram med stokk;
gå stivt, tungt og seint
Eksempel
- det var så vidt han staket seg over golvet

Artikkelside

stake 2

verb

Betydning og bruk

merke vei, sti eller lignende ved å sette opp staker eller lignende
åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
Eksempel
- stake opp en kloakkledning
skyve fram (med stake eller skistaver)
Eksempel
- stake en elvebåt;
- skiløperen staket oppover bakken

Faste uttrykk

stake ut/opp
1. sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
2. bestemme hva en skal gjøre;
  planlegge
  kommunestyret har staket ut en ny kurs;
  vi staket oss ut en ny politisk retning
stake seg
1. skyve seg framover med skistavene
  skiløperen staket seg opp på pallplass
2. stavre eller stolpre seg fram med stokk;
  gå stivt, tungt og seint
  det var så vidt han staket seg over golvet

Artikkelside

det får stå sin prøve

Betydning og bruk

det får gå som det vil;

det får våge seg;

Se: prøve

Eksempel

at maten kom litt seint, får stå sin prøve

Artikkelside

prøve 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’; jamfør norrønt próf

Betydning og bruk

undersøkelse, kontroll (1)
test av egenskaper, ferdigheter eller lignende
Eksempel
- elevene leser til prøven i morgen
- - jegerprøve
  - opptaksprøve
  - styrkeprøve
innøving eller forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert eller lignende
Eksempel
- holde prøver på et Ibsen-stykke
- - leseprøve
  - generalprøve
  - kostymeprøve
noe som er tatt ut av en større mengde, og som skal undersøkes eller brukes som eksempel
Eksempel
- ta prøver av drikkevannet;
- gi en prøve på ferdighetene sine
- - smaksprøve
  - stikkprøve
  - vareprøve

Faste uttrykk

det får stå sin prøve
det får gå som det vil;
det får våge seg
at maten kom litt seint, får stå sin prøve
på prøve
midlertidig for å finne ut om noen oppfyller kravene
hun er ansatt på prøve den neste måneden;
han er løslatt fra fengselet på prøve
sette prøve på svaret
kontrollere om et regnestykke er rett
sette på prøve
utsette for (stor) påkjenning
stå sin prøve
klare påkjenningene
teorien har stått sin prøve i over 100 år

Artikkelside

frue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

gift kvinne, kone (1), hustru
Eksempel
- hils din frue;
- en av byens fine fruer;
- invitere politimesteren med frue
- - oldfrue
i tiltale til gift eller ugift kvinne;
jamfør fru
Eksempel
- god dag, frue
om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;
husfrue

Faste uttrykk

vår frue
jomfru Maria

Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (

Betydning og bruk

foran (1), framfor (1), nær (2, 1)
Eksempel
- stå for tur;
- ha for hånden;
- holde for nese;
- ligge for døden;
- for bordenden;
- bind for øynene;
- møte for retten;
- suse for ørene;
- det svartnet for øynene
- brukt som adverb:
  se seg for;
  ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
- øst for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
- stemme for noe;
- streve for noe;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- for eller imot EU;
- leve og ånde for naturvern;
- kan du vaske den for meg?
- jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
- godt for helsa;
- mat for mons;
- det er noe for oss;
- bilen gikk tom for bensin;
- med fare for livet;
- hurra for 17. mai!
- ord for dagen;
- passe seg for ulven;
- dette ble vanskelig for meg;
- det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
- legge seg for å hvile;
- dra hjem for å spise;
- delta for å vinne;
- dra til hytta for å stå på ski;
- gå på skolen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringe for å spørre om råd;
- for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
- være kjent for musikken sin;
- bli straffet for noe;
- bli lei seg for noe;
- for din skyld;
- hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
- filosofi for viderekomne;
- politikk for folk flest;
- mat for vanlige folk;
- løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til;
med tanke på
Eksempel
- være klok for alderen;
- det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet;
som (2)
Eksempel
- ta for god fisk;
- gi seg ut for;
- ha for vane;
- si for spøk;
- for eksempel;
- nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
- falle for sverd;
- gå for full maskin;
- sove for åpent vindu;
- sydd for hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
- nå for tiden;
- han er ansatt for to år;
- for fire år siden;
- venner for livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
- for det første;
- for fjerde gang;
- ord for ord;
- skritt for skritt
i uttrykk for pris, vederlag;
mot (3, 13)
Eksempel
- få 100 kr for umaken;
- ikke for noen pris;
- det var billig for en genser;
- ikke for alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
- steiner for brød;
- få syn for sagn;
- øye for øye, tann for tann;
- én gang for alle;
- la nåde gå for rett;
- rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
- for et vær!
- for en fin sang!
- nå kommer du her, for pokker!
- for svarte svingende!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Eksempel
- kjøpe for mye mat;
- nå går det for vidt;
- holde seg for god til;
- det er for dumt!
- sove for lenge;
- nå er det for seint;
- det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

for det
til tross for;
likevel
det gikk bra for det
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?

Artikkelside

Nynorskordboka 187 oppslagsord

føkk

interjeksjon

Opphav

av engelsk fuck

Tyding og bruk

kraftuttrykk brukt for å uttrykkje overrasking, sinne eller annan reaksjon;

faen (, dæven

Døme

føkk, no kjem eg for seint;
føkk deg!

Artikkelside

eldast

verb

Opphav

norrønt eldast; av elde (

Tyding og bruk

bli gammal eller eldre;

aldrast

Døme

byrje å eldast;
eldast seint;
dei har eldst sidan sist

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

framifrå (1), god (1), ypparleg, utsøkt
Døme
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar;
- eg er i finare form no
- brukt som adverb
  greie seg fint
som det er lett å like;
behageleg, pen
Døme
- fin jente;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag;
- ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta;
fornem (2)
Døme
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
  skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
  snakke fint
nobel, edel (2)
Døme
- eit tvers igjennom fint menneske;
- ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
- på ein fin måte
- brukt som adverb
  fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
- fin tråd;
- fin røyst
glatt, mjuk
Døme
- fin silke
småkorna, findelt
Døme
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
  hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
  fint gradert
rein (3, 4)
Døme
- fint gull
brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Døme
- ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute

Artikkelside

sikkert som amen i kyrkja

Tyding og bruk

heilt sikkert, heilt sant;

Sjå: amen, sikker

Døme

dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

som ikkje fører med seg fare eller risiko;
ufarleg, trygg
Døme
- isen er sikker;
- byggje betre og sikrare vegar;
- her er det sikkert for flaum;
- ha ei sikker stilling;
- gå den sikraste ruta
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skotsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
påliteleg
Døme
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- eit sikkert middel mot forkjøling;
- sikre teikn og varsel;
- dra sikre slutningar;
- sikkert og visst
brukt som adverb: etter alt å døme;
truleg
Døme
- ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil;
urikkeleg, overtydd
Døme
- ha sikker tru på noko;
- han er sikker på at alle kjem;
- dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande;
stø
Døme
- vere sikker på handa
- brukt som adverb:
  skyte sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett

Artikkelside

åtvare

åtvara

verb

kløyvd infinitiv: åtvara

Opphav

av åt ( og vare (

Tyding og bruk

gjere nokon merksam på noko eller nokon ein bør akte seg for;

varsle (1), formane, vare (, 1)

Døme

eg åtvara han, men han gjekk likevel;
det gjeld å åtvare dei før det er for seint;
åtvare mot glatte vegar

Artikkelside

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga; samanheng med vege (

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;

rugge

Døme

båten vaggar;
ha ei vaggande gonge;
vagge med hoftene

Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar;
sein, treg, tung
Døme
- få ein trå start;
- ei trå dør;
- vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens;
harsk, beisk, ul (2
Døme
- trå sild;
- trått kjøt
som ikke gjev etter;
sta (2), fast (3)
Døme
- vere trå til å arbeide;
- vere trå på sitt

Faste uttrykk

gå trått
1. gå føre seg med lite fart eller framdrift;
  gå tregt
  det gjekk trått med salet av bustaden
2. kjennast tungt
  dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte, jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa

Artikkelside

traske

traska

verb

Opphav

samanheng med trø (

Tyding og bruk

gå seint;
tusle (2, 1)
Døme
- gå og traske i søla;
- traske rundt i byen;
- traske seg ein tur
streve med noko
Døme
- traske seg ut

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stake seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stake 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

det får stå sin prøve

Betydning og bruk

Eksempel

prøve 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

frue

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

for 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 187 oppslagsord

føkk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

eldast

Opphav

Tyding og bruk

Døme

fin

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sikkert som amen i kyrkja

Tyding og bruk

Døme

sikker

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

stake 2

prøve 1

for 5

vagge 2

trå 2