Bokmålsordboka
hustru
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hustru | hustruen | hustruer | hustruene |
hunkjønn | ei/en hustru | hustrua |
Opphav
norrønt hústrú; samme opprinnelse som husfrueBetydning og bruk
kvinnelig ektefelle;
kone