Bokmålsordboka
kone
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kone | konen | koner | konene |
| hunkjønn | ei/en kone | kona | ||
Opphav
norrønt konaBetydning og bruk
- kvinnelig ektefelle;gift kvinne
Eksempel
- ha kone og barn;
- mann og kone;
- kona på gården
- eldre kvinne
Eksempel
- en gammel kone