Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

tære

verb

Opphav

norrønt tæra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løse opp;
    etse, smuldre
    Eksempel
    • fuktighet kan tære;
    • rusten tærer
  2. slite på;
    jamfør tærende (1)
    Eksempel
    • usikkerhet tærer;
    • en situasjon som tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    • gå i oppløsning
      • snøen tæres opp
    • ødelegge ved å smuldre eller etse opp
      • tære opp plasten
  • tære på
    • gå ut over;
      svekke, slite
      • sola tærer på snøen;
      • syren tærer på metallet;
      • tære på kreftene
    • bruke av, forbruke
      • tære på ressursene
  • tære på flesket
    • være uten mat;
      sulte
    • greie seg med det en har
      • store fond gjør at en kan tære på flesket

ruste 1

verb

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme

rustne

verb

Betydning og bruk

bli rusten;

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme

rusten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. angrepet av rust (2
    Eksempel
    • en rusten kniv
  2. Eksempel
    • en rusten stemme;
    • være rusten i målet

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. utrangert skip som for eksempel ligger i opplag
  2. skrøpelig gammelt fartøy
    Eksempel
    • en rusten holk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utrangert skip som til dømes ligg i opplag
  2. skrøpeleg gammalt fartøy
    Døme
    • ein rusten holk

rusten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rustne spikrar
  2. Døme
    • vere rusten i målet

rusta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rusta kniv
  2. Døme
    • ei rusta røyst

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov og ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru hender
  2. Døme
    • snakke med ru røyst