Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
96 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

tårne over noen/noe

Betydning og bruk

være mye høyere enn omgivelsene;
Se: tårne
Eksempel
  • han tårner over resten av familien;
  • skyskraperen tårner over byen
Artikkelside

tårne

verb

Betydning og bruk

lage stor haug;
stable
Eksempel
  • tårne opp en haug med dokumenter

Faste uttrykk

  • tårne over noen/noe
    være mye høyere enn omgivelsene
    • han tårner over resten av familien;
    • skyskraperen tårner over byen
  • tårne seg opp
    bli mange;
    hope seg opp
    • problemene tårnet seg opp
Artikkelside

sokkete, sokket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om hest: som har annen farge nederst på føttene enn på resten av kroppen;
    jamfør sokk (2)
  2. med sokker
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • de har hevet taket i stua;
    • gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
    • vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    1. føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    1. være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    2. ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    jamfør affiks, infiks og suffiks
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten
    Eksempel
    • i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret
Artikkelside

tegn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Betydning og bruk

  1. fenomen eller foreteelse som viser eller symboliserer noe
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • ikke vise tegn til anger;
    • det er ikke tegn til at det blir kuldegrader;
    • dette er et tegn på at vi gjør noe riktig;
    • visse tegn tyder på rekordavling;
    • vise tegn til bedring
  2. symbol for et betydningsinnhold, særlig om del av alfabet eller skriftsystem
    Eksempel
    • det japanske skriftspråket har mange ulike tegn
  3. håndbevegelse og mimikk brukt som en språklig enhet i tegnspråk (1)
  4. kroppbevegelse eller signal brukt for å gi en kort, enkel beskjed
    Eksempel
    • han gav tegn om at de skulle være stille;
    • sjåføren gav tegn om at han skulle til venstre
  5. Eksempel
    • tegn i tiden;
    • økt energinivå er et godt tegn;
    • gårsdagens tap var et dårlig tegn for resten av sesongen

Faste uttrykk

  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside

nyttig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt nýtr ‘nyttig, brukbar, dyktig’

Betydning og bruk

som gjør eller er til nytte (1, 2) eller hjelp;
Eksempel
  • han er en nyttig person for klubben;
  • en nyttig oppfinnelse;
  • nyttige opplysninger

Faste uttrykk

  • gjøre seg nyttig
    hjelpe til
  • nyttig idiot
    naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper
    • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet
Artikkelside

tommelen opp

Betydning og bruk

Se: tommel
  1. tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
    Eksempel
    • flere gir tommelen opp til arbeiderne
  2. positivt svar;
    Eksempel
    • kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
    • gi tommelen opp for investeringen;
    • flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumall i sammensetning

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • de folkevalgte vendte tommelen ned
  • tommelen opp
    1. tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
      • flere gir tommelen opp til arbeiderne
    2. positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
      • gi tommelen opp for investeringen;
      • flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene
Artikkelside

skygge 2

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva

Betydning og bruk

  1. gi skygge
    Eksempel
    • skygge for sollyset;
    • skygge med hånden over øynene
  2. i overført betydning: skjule, formørke (3)
    Eksempel
    • du må ikke la en detalj skygge for det faktum at resten er feilfritt
  3. holde øye med i skjul;
    spionere på
    Eksempel
    • bli skygget av politiet
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

forresten, for resten

adverb

Opphav

av for (5 og rest; opphavleg med tyding ‘når det gjeld resten’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje eit tillegg eller innskot (4): dessutan, ved nærmare ettertanke, apropos (1
Døme
  • eg kan ikkje, og forresten er det ikkje mi sak;
  • det kan forresten vere;
  • eg må visst forresten gå;
  • forresten, kjem du i kveld?
Artikkelside

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside

sokkete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om hest: som har annan farge på føtene enn på resten av kroppen;
    jamfør sokk (2)
  2. med sokkar
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • eg tenkjer betre når eg skriv;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    1. vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    2. tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. jamfør affiks, infiks og suffiks
    Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
    Døme
    • i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

så vel som

Tyding og bruk

like fullt som;
i tillegg til;
Sjå: vel
Døme
  • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
  • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
Artikkelside

edderkopp

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk edder ‘eiter’ og kop ‘noko tjukt, oppsvulma’

Tyding og bruk

  1. leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
    Døme
    • ha angst for edderkoppar;
    • bli biten av ein giftig edderkopp
  2. i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
    Døme
    • ho er sjølve edderkoppen i systemet;
    • han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk
Artikkelside

grisevêr, grisever

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

ufyseleg vêr
Døme
  • bergensarane let seg ikkje stoppe av grisevêret;
  • det er meldt grisevêr resten av veka;
  • kampen vart spela i ekte vestlandsk grisevêr
Artikkelside

uklar, uklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. delvis ugjennomsiktig;
    ikkje klar
    Døme
    • uklar luft;
    • uklar væske
  2. vanskeleg å oppfatte;
    utydeleg, upresis;
    Døme
    • uklar røyst;
    • ei uklar attgjeving av saka;
    • uklare definisjonar;
    • uklare samanhengar
    • brukt som adverb:
      • ordleggje seg uklart
  3. omtåka, sløv;
    Døme
    • vere uklar i hovudet

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
Artikkelside