Nynorskordboka
infiks
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit infiks | infikset | infiks | infiksa |
Opphav
av latin infixum, av infigere ‘setje inn i’, av in- og figere ‘feste’Tyding og bruk
i språkvitskap: affiks, betydningsbærande orddel, som står inne i ei ordstamme