Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

prioritere ned

Betydning og bruk

gi lavere plassering i en rangordning;

prioritere

verb

Opphav

av prioritet

Betydning og bruk

  1. gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • denne saken bør prioriteres
    • brukt som adjektiv:
      • en prioritert oppgave
  2. sette opp i rangordning
    Eksempel
    • prioritere ønskene sine;
    • saken blir høyt prioritert

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gi lavere plassering i en rangordning
  • prioritere opp
    gi høyere plassering i en rangordning

øverst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst eller høyest oppe;
    motsatt nederst (1)
    Eksempel
    • de øverste gårdene i dalen;
    • båtens øverste dekk
    • brukt som adverb:
      • øverst oppe;
      • fra øverst til nederst;
      • lua lå øverst i sekken
  2. som står høyest på en skala, i en rangordning eller lignende
    Eksempel
    • landets øverste myndigheter
    • brukt som adverb:
      • en ny bil står øverst på ønskelista
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den fornemste plassen
    Eksempel
    • sitte øverst ved bordet

prioritere opp

Betydning og bruk

gi høyere plassering i en rangordning;

føydalsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system som et føydalt samfunn er basert på med en sterk rangordning

prioritering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av prioritere

Betydning og bruk

  1. det å gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • prioritering av en sak på bekostning av andre
  2. plassering i rangordning
    Eksempel
    • foreta en knallhard prioritering

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken

hakkeorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tendens i dyreflokker til å lage en rangordning slik at et individ med høy status ustraffet kan angripe dem med lavere status
  2. i overført betydning: hierarki hvor de sterke dominerer de svake

hierarki

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin hierarchia; fra gresk ‘de helliges styre’, av hieros ‘hellig’ og arkhein ‘styre, lede’

Betydning og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordnet etter rang (1, 2)
    Eksempel
    • innordne seg i et hierarki
  2. kirkesystem organisert etter rang;
  3. Eksempel
    • det militære hierarkiet

Nynorskordboka 10 oppslagsord

prioritere

prioritera

verb

Opphav

av prioritet

Tyding og bruk

  1. gje rang framfor andre
    Døme
    • prioritere ei sak
    • brukt som adjektiv:
      • prioriterte oppgåver
  2. setje opp i rangordning
    Døme
    • prioritere ynskemåla sine;
    • førebygging må bli prioritert høgare

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gje lågare plassering i ei rangordning
  • prioritere opp
    gje høgare plassering i ei rangordning

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst eller høgast oppe;
    motsett nedst (1)
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten
    • brukt som adverb:
      • øvst oppe;
      • lua ligg øvst i sekken
  2. som står høgast på ein skala, i ei rangordning eller liknande
    Døme
    • øvste embetsmannen i departementet;
    • gå i øvste klassa
    1. brukt som adverb:
      • saka står øvst på dagsorden
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den mest fornemme plassen
    Døme
    • sitje øvst ved bordet;
    • stå øvst på kyrkjegolvet

prioritere ned

Tyding og bruk

gje lågare plassering i ei rangordning;

prioritere opp

Tyding og bruk

gje høgare plassering i ei rangordning;

hakkeorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tendens i dyreflokkar til å lage ei rangordning slik at individ med høg status ustraffa kan gå til åtak på dei med lågare status
  2. i overført tyding: hierarki der dei sterke dominerer dei svake

føydalsystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system som eit føydalt samfunn er basert på med ei sterk rangordning

hierarki

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin hierarchia; frå gresk ‘styret til dei heilage’, av hieros ‘heilag’ og arkhein ‘leie, styre’

Tyding og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordna etter rang (1, 2)
    Døme
    • vere på botnen av eit hierarki
  2. kyrkjesystem organisert etter rang;
  3. Døme
    • det militære hierarkiet

prioritering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gje rang framfor andre
    Døme
    • prioritering av distrikta
  2. plassering i rangordning
    Døme
    • ei streng prioritering av arbeidsoppgåvene

seksar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. talteiknet 6;
    høgaste talkarakter i karaktersystemet i den vidaregåande skulen
    Døme
    • få ein seksar i matematikk
  2. i kortspel: kort med verdien 6
    Døme
    • leggje seksaren i kløver
    • side av spelterning med seks auge
      • kaste, slå ein seksar
  3. nummer seks i ei rangordning, tevling og liknande;
    Døme
    • bli seksar i tevlinga

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden