Bokmålsordboka
hakkeorden
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hakkeorden | hakkeordenen | hakkeordener | hakkeordenene |
Betydning og bruk
- tendens i dyreflokker til å lage en rangordning slik at et individ med høy status ustraffet kan angripe dem med lavere status
- i overført betydning: hierarki hvor de sterke dominerer de svake