Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
hud (1)
Eksempel
- stek fisken til skinnet er sprøtt;
- klippe pelsen ned til skinnet
- - bjørneskinn
  - kalveskinn
  - lammeskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
hud (2), pels (1), lær
Eksempel
- jakka er av ekte skinn;
- bøkene er bundet i skinn
hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
hinne og lignende på mat
Eksempel
- flå skinnet av en tomat;
- pølser uten skinn
gammelt, men utholdende menneske eller dyr
Eksempel
- hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
- et pokkers skinn;
- det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

bare skinn og bein
veldig tynn;
radmager
hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
gå ut av sitt gode skinn
miste beherskelsen;
bli veldig sint
holde seg i skinnet
kontrollere følelsene sine;
beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom;
fullstendig, totalt
ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
ikke satse på noe en ikke har
redde skinnet
berge seg, gå klar
ribbe/flå til skinnet
ta alt fra noen;
røve, plyndre
turistene blir ribbet til skinnet;
huseieren flår oss til skinnet
som et pisket skinn
på en svært travel eller heseblesende (2) måte
hun springer rundt som et pisket skinn
våge skinnet
gjøre noe som er risikabelt;
tore å ta en risiko
våt til skinnet
våt helt gjennom klærne;
gjennomvåt

Artikkelside

være eller ikke være

Betydning og bruk

Se: være

eksistere eller ikke eksistere;
overleve eller ikke
Eksempel
- for havbruket handler dette om å være eller ikke være
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
livsviktig sak;
liv eller død
Eksempel
- oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk

Artikkelside

stå det over

Betydning og bruk

overleve, klare seg;

Se: stå

Artikkelside

legge/sette ryggen til

Betydning og bruk

hjelpe til;

Se: rygg

Eksempel

alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
problemet løses om alle setter ryggen til

Artikkelside

med ryggen mot veggen

Betydning og bruk

uten mulighet til å trekke seg tilbake;

på siste skanse;

Se: rygg

Eksempel

lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
folket står med ryggen mot veggen

Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

finnes, eksistere;
om person: leve
Eksempel
- det er ikke mer mat i kjøleskapet;
- det var en gang en konge;
- det var ingenting å finne;
- hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
- han er ikke mer
holde til på et sted;
oppholde seg;
komme
Eksempel
- ha et sted å være;
- de er i utlandet;
- jeg skal være der hele dagen;
- bli værende lenge et sted;
- sommeren er her;
- hun er ute og går;
- han var ute et øyeblikk;
- de har vært på tur;
- jeg er straks tilbake
foregå, finne sted
Eksempel
- når skal møtet være?
- de hadde meldt kulde i uka som var
befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
Eksempel
- være sammen om noe;
- være i sekstiårsalderen;
- de var i samme situasjon;
- hvilken side i boka er du på?
(opprinnelig) høre hjemme;
komme fra
Eksempel
- de er fra Førde;
- huset var fra 1800-tallet
bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
ikke bli rørt eller gjort noe med
Eksempel
- det kan være til i morgen;
- la dem være i fred!
- det får heller være
1. brukt i konjunktiv (1):
  fred være med deg!
te seg, arte seg;
forholde seg
Eksempel
- en god måte å være på;
- hvordan er det med deg?
- det er som jeg sier;
- være for en sak;
- være imot et forslag;
- være med på noe;
- vær så snill!
- brukt i konjunktiv (1):
  noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
ville si;
føre med seg;
bety (2)
Eksempel
- de vet virkelig hva arbeid er
brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
Eksempel
- et ord er et ord;
- krig er krig;
- fjelluft er nå fjelluft, da
brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
Eksempel
- være lærer;
- hun var flyger;
- alle har vært barn en gang;
- være frisk;
- alle var glade;
- jeg er heldig;
- han er 40 år;
- sykkelen er ny;
- boka er lettlest;
- dette var godt!
- genseren er av ull;
- butikken er åpen;
- to og to er fire;
- klokka var fire
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Eksempel
- det var du som sa det;
- hva er det som står på?
- det er i morgen de kommer
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Eksempel
- hun er forsvunnet;
- de var gått;
- han er blitt syk;
- opplysningene var kommet fram
brukt som hjelpeverb i passiv
Eksempel
- hun er sett;
- de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le
være eller ikke være
- eksistere eller ikke eksistere;
  overleve eller ikke
  for havbruket handler dette om å være eller ikke være
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
være til
finnes, eksistere
være ved
- vedgå (1), innrømme
  hun vil ikke være ved at hun har løyet
- være i ferd med;
  holde på (2)
  et land som er ved å bli skremmende polarisert;
  være nær ved å miste motet

Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (

Betydning og bruk

evne til bevisst handling eller atferd
Eksempel
- ha sterk, svak vilje;
- har mennesket en fri vilje?
- viljen til å overleve;
- løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
ønske (1;
befaling
Eksempel
- gjøre mot Guds vilje;
- få viljen sin;
- trumfe viljen sin igjennom;
- arvingene var spent på hennes siste vilje – testamentet
hensikt, forsett
Eksempel
- gjøre noe med (vitende og) vilje;
- jeg gjorde det ikke med vilje;
- det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
det å være villig
Eksempel
- innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
- vise vilje til samarbeid;
- det er ikke evnene, men viljen det skorter på

Artikkelside

tilværelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør være (

Betydning og bruk

det å være til;

eksistens (1);

liv (1)

Eksempel

en grå, ensformig tilværelse;
en omflakkende tilværelse;
finne det positive i tilværelsen

Faste uttrykk

kampen for tilværelsen
kampen for å overleve

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
Eksempel
- rette ryggen;
- være bred over ryggen;
- hun lå på ryggen og snorket;
- sitte på ryggen av en hest
øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
Eksempel
- de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
- - fjellrygg
  - åsrygg
øverste kant eller del av noe
- - bølgerygg
  - neserygg
  - takrygg
del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
Eksempel
- boka har rød rygg med gullskrift;
- boka er knekt i ryggen
- - skinnrygg
del av klær som dekker ryggen
Eksempel
- jakka hadde hull i ryggen
ryggsvømming (1)
Eksempel
- konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

bak noens rygg
uten at vedkommende vet det;
i hemmelighet
han gikk bak ledelsens rygg;
de snakket om henne bak hennes rygg;
alt skjedde bak farens rygg
bak ryggen på noen
uten at vedkommende vet det;
i hemmelighet
han gikk bak ryggen på familien;
de har gått bak ryggen på naboene;
de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
brekke ryggen
lide stor skade
de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra;
svike
ha i ryggen
kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
ha ryggen fri
- være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
- være sikret mot fysisk angrep bakfra
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
legge/sette ryggen til
hjelpe til
alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
problemet løses om alle setter ryggen til
ligge med brukket rygg
ha lidd stor skade;
være veldig redusert
industrien ligger med brukket rygg;
etter valget ligger partiet med brukket rygg
med ryggen mot veggen
uten mulighet til å trekke seg tilbake;
på siste skanse
lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
folket står med ryggen mot veggen
midt i/på ryggen
slett ikke;
midt i ræva
sport interesserer meg midt i ryggen;
prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
pisse/sleike noen oppetter ryggen
smiske for noen
han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
skyte rygg
- bli sint, vise uvilje
  hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
- krumme ryggen
sterk rygg
evne til å tåle eller orke mye
det skal sterk rygg til for å tåle dette;
hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
i denne jobben trengs det en sterk rygg
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
ta på ryggen
ta på seg noe tungt eller vanskelig
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen;
hun vender problemene ryggen
vende/snu ryggen til noen
avvise noen eller noe;
holde seg borte fra noen eller noe;
svikte
de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
nå snur velgerne ryggen til partiet

Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vere 3

vera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

finnast, eksistere;
om person: leve
Døme
- det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
- det var ein gong ein konge;
- hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
- han er ikkje meir
halde til på ein stad;
opphalde seg;
kome
Døme
- ha ein stad å vere;
- dei var i utlandet;
- bli verande lenge på ein stad;
- eg skal vere der heile dagen;
- sommaren er her;
- vere ute ein augeblink;
- dei har vore på tur;
- eg er straks attende;
- han var nettopp innom
gå føre seg;
hende
Døme
- møtet er i neste veke;
- fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
Døme
- vere saman om noko;
- ho var i femtiårsalderen;
- kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime;
kome frå
Døme
- eg er frå Moss;
- hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
- det kan vere til i morgon;
- la dei vere i fred!
- brukt i konjunktiv (1):
  fred vere med deg!
fare fram;
stelle seg
Døme
- ein god måte å vere på;
- korleis er det med deg?
- det er som eg seier;
- vere for ei sak;
- vere imot eit framlegg;
- vere med på noko;
- ver så snill!
- brukt i konjunktiv (1)
  ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie;
føre med seg
Døme
- ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
- eit ord er eit ord;
- ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
- vere eit barn;
- dei var arbeidarar;
- han var flygar;
- vere fleire om noko;
- vere frisk;
- ho var på gråten;
- dei var heldige;
- kjolen er raud;
- det var god kaffi!
- tråden var av ull;
- klokka er fem;
- vindauget er ope;
- straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
- det var Alf som sa det;
- det er torsk som er best;
- kva er det som står på?
- det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Døme
- dei var komne;
- ho er vakna;
- han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
- ho er nemnd;
- dei er sett;
- det var laga i går

Faste uttrykk

har vore
etter substantiv eller namn: tidlegare;
som var;
forkorta h.v.
statsråd har vore;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
- eksistere eller ikkje eksistere;
  overleve eller ikkje
  forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
- vedgå (1), innrømme
  gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
- vere i ferd med;
  halde på (2)
  vi er ved å bli gamle

Artikkelside

med ryggen mot veggen

Tyding og bruk

utan mogelegheit til å dra seg attende;

på siste skanse;

Sjå: rygg

Døme

dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs

Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (

Tyding og bruk

evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
- ha sterk, veik vilje;
- viljen til å overleve
- i idrett:
  siste runden gjekk berre på viljen
påbod, krav (1;
ynske (1, lyst, hug (1
Døme
- gjere mot Guds vilje;
- få viljen sin – få det som ein vil;
- gjere til viljes – føye (nokon);
- setje viljen sin igjennom;
- arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
forsett (1, føremål;
overlegg
Døme
- gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
- innsatsvilje;
- offervilje;
- ha vilje til samarbeid;
- det er ikkje evna, men viljen det skortar på

Artikkelside

tilvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vere (

Tyding og bruk

det å vere til;

eksistens (1);

liv (1)

Døme

eit ynkeleg tilvære;
eit lyspunkt i tilværet;
leve eit omflakkande tilvære

Faste uttrykk

kampen for tilværet
kampen for å overleve

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

vere i oppreist stode;
kvile på føtene;
vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå og grunde på noko;
- boka stod i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trea stod tett i tett;
- stå botn(en) – nå botnen med føtene;
- hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
- i presens partisipp:
  eit ståande hopp – utan fall
- vere, gjere teneste i eigenskap av
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
  stå på sitt, på retten sin;
  ho stod på mi side – ho stødde meg
- vere stram, utspent
  magen stod som eit trommeskinn
- peike, stikke (2
  stå opp, ut i vêret;
  håret stod til alle kantar
ha plass;
vere på ein viss stad;
opphalde seg
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- hesjestaurane stod i sikksakk;
- bøkene stod om kvarandre;
- fisken stod i stimar;
- fienden stod oppmarsjert ved grensa
- vere i ei viss stode
  sola stod lågt på himmelen;
  visaren stod på åtte;
  barometeret stod på regn;
  stå ved inngangen til ei ny tid
- vere plassert
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressa står utanpå
- ha pengar ståande i banken;
  spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
- vere skrive
  det stod noko om det i avisa;
  kva står det i brevet?
- vere i tankane
  det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
- vere (3
  stå i teneste hos nokon;
  han stod om bord i fire år;
  stå læretida si ut;
  stå som medlem i eit lag;
  stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
- vere i ein viss posisjon, tilstand
  stå i gjeld til ein;
  stå bi;
  det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
  stå til rådvelde, teneste for;
  stå godt budd, rusta;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i blom, i lys loge, i stampe;
  det stod 1–1 ved pause
- i språkvitskap:
  subjektet står i nominativ;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  stå i fare for å miste noko;
  livet stod ikkje til å redde;
  no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
- vere i eit visst tilhøve til
  stå i samband med;
  stå attende, tilbake for;
  opplysningane står i strid med kvarandre;
  partane stod heller likt;
  påstand stod mot påstand;
  vatnet stod 5 cm over botnen;
  pundet står i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg;
stoppe (3
Døme
- bussane stod;
- hjula stod;
- stå still;
- når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
- døra stod ikkje eit sekund;
- munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
- vere på same staden eller i same tilstanden
  la dei gamle møblane stå;
  la deigen stå natta over
- bli ståande;
  bli ståande ved den siste modellen – velje
ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
Døme
- slå ned ein påle så han står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verda har stått;
  huset har stått i mange hundre år
- i kortspel:
  knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
  resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
  det skal ikkje stå på oss;
  det er pengane det står på
- i presens partisipp: fast, vanleg
  eit ståande samtaleemne, uttrykk
- halde stand mot
  vellæte kan han ikkje stå for;
  ha noko å stå imot med;
  ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
  mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
  stå til eksamen – greie eksamen;
  ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
gå føre seg;
hende (3, skje
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- stå strid om noko;
- kva er det som står på her?
- det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
drive (3, sprute, strøyme (1
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- sjøen stod inn som ein foss;
- støvskya stod;
- der ute står havet rett på
- ha ei viss lei
  ein frisk nordvest stod inn sundet;
  det stod ein god varme frå omnen;
  det stod respekt av formannen
- stemne (3, 1)
  båtane stod ut fjorden
- vere retta, vend
  hugen hans stod til boka
- streve, trakte
  stå ein etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
- stå opp;
- stå opp av, or senga;
- sola står opp i aust;
- stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
avtala står fast – gjeld utan endring
stå for
- ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå høgt i kurs
bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha eit forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
- halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
- handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person åleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå nær
vere nær knytt til;
ha ein nær relasjon til
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
- utvikle seg i ei viss retning
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
- høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
ståande hær
tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp

Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
- rette ryggen;
- vere brei over ryggen;
- han låg på ryggen i blomsterenga;
- ho klappa hunden på ryggen;
- sitje på ryggen av ein hest
- - hesterygg
  - korsrygg
  - krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
Døme
- vi følgde ryggen oppetter fjellet
- - fjellrygg
  - åsrygg
øvste kant eller del av noko
- - bølgjerygg
  - knivrygg
  - naserygg
del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
rygglene, ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
- boka har losna i ryggen;
- på ryggen står tittel og forfattar av boka
- - skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
- hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
- ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
- vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
- vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
uten mogelegheit til å dra seg attende;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
- bli sint, vise uvilje
  leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
- krumme ryggen
  å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
tung bør;
jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg;
halde seg borte frå nokon eller noko;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg;
halde seg borte frå nokon eller noko;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane;
han har snudd ryggen til familien sin

Artikkelside

overleve

overleva

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

leve lenger enn
Døme
- ho overlevde mannen sin
sleppe frå det med livet;
leve igjennom;
jamfør overlevande
Døme
- overleve ei ulykke;
- dei vil nok overleve

Faste uttrykk

overleve seg sjølv
bli avleggs eller forelda

Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

fiendtleg samanstøyt;
slag, strid
Døme
- vere i kamp;
- ein kamp på liv og død;
- rundt 1000 soldatar fall i kamp;
- kampane ved Verdun
- - frigjeringskamp
slagsmål
Døme
- det vart ein kamp på tørre nevane
- - nevekamp
  - slåstkamp
i idrett: konkurranse, kappestrid
Døme
- ein kamp mellom Viking og Brann
- - fotballkamp
  - landskamp
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
- kjempe ein kamp for å bli trudd;
- det er kamp om studieplassar;
- kampen mot fattigdom;
- mane til kamp mot korrupsjon;
- mange gjev opp utan kamp;
- ein kamp mellom by og land
- - klassekamp
  - maktkamp
  - valkamp

Faste uttrykk

gje opp kampen
gje opp å kjempe
i kampens hete
i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
det var mykje som kom fram i kampens hete
kamp på kniven
hard kamp
det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
kampen for tilværet
kampen for å overleve
ta opp kampen
begynne å kjempe

Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

få godkjent resultat på;
stå (3, 14);
klare (3, 1), greie (3, 2)
Døme
- bestå eksamen;
- du bestod prøva med glans
- brukt som substantiv:
  få bestått på oppgåva
halde ut;
halde seg;
stå ved lag;
eksistere, overleve
Døme
- så lenge verda består;
- eit arbeid som vil bestå lenge
- brukt som adjektiv:
  det beståande samfunnet;
  forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

bestå av
vere samansett av
vatn består av hydrogen og oksygen;
styret består hovudsakleg av kvinner
bestå i
liggje i, gå ut på
taktikken består i å handle varsamt;
utfordringa består i å føreslå gode løysingar
beståande av
som er sett saman av
universitetet, beståande av fire fakultet;
ei regjering beståande av dei borgerlege partia

Artikkelside

vere eller ikkje vere

Tyding og bruk

Sjå: vere

eksistere eller ikkje eksistere;
overleve eller ikkje
Døme
- forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
livsviktig sak;
liv eller død
Døme
- skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

skinn 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

være eller ikke være

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stå det over

Betydning og bruk

legge/sette ryggen til

Betydning og bruk

Eksempel

med ryggen mot veggen

Betydning og bruk

Eksempel

være 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vilje

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tilværelse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rygg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vere 3III

vera

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

skinn 1

være 2

stå 3

vere 3

vilje 1

stå 3

kamp 1