Bokmålsordboka
sjanse 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjanse | sjansen | sjanser | sjansene |
Opphav
fra fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- ta sjansenvåge seg på noe som kan gå galt
- hun tar sjansen på å reise med bussen uten billett;
- han tok en sjanse da han sa opp en trygg jobb;
- de har tatt sjanser på eksotiske konsepter