Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
94 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

gynekologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Betydning og bruk

lære om normal funksjon og sykdommer i kvinners forplantningsorganer
Artikkelside

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna blitt hentet ennå?
    • de kom og hentet tingene sine i går;
    • har du husket å hente sykkelen på verkstedet?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside

snøvinter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakteristikk av snøforholdene en bestemt vinter
Eksempel
  • vi fikk en normal snøvinter i år;
  • noen voldsomme snøvintre;
  • dette ble en dårlig snøvinter
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

unormal

adjektiv

Betydning og bruk

ikke alminnelig;
Eksempel
  • en unormal situasjon;
  • ha unormal hjerterytme;
  • unormal oppførsel;
  • ikke la noen fortelle deg at du er unormal
  • brukt som adverb:
    • en unormalt kald vinter;
    • unormalt høye priser
Artikkelside

anormal

adjektiv

Opphav

av a- (2 og normal (2

Betydning og bruk

Artikkelside

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regelmessig;
    Eksempel
    • en regulær mangekant
  2. Eksempel
    • det var en regulær kalddusj

Faste uttrykk

  • regulære tropper
    tropper som hører til landets faste hær
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialtegn og bokstaver til å styre operasjoner i dataprogram
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    1. gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    2. i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal
Artikkelside

storfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: universitetsfag med normal studietid på fire semestre, til forskjell fra fra grunnfag, mellomfag, hovedfag
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

gynekologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

lære om normal funksjon og sjukdomar i dei kvinnelege forplantingsorgana
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen;
    • stikke ut ein rettare trasé;
    • dei kom ikkje den rettaste vegen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
    til skilnad frå vrang (2)
    Døme
    • strikke rette og vrange masker
  5. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  6. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  7. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  8. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  9. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    1. gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    2. i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • eg hentar deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna vorte henta enno?
    • dei kom og henta sofaen i går;
    • kan du hente ei saks?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

snøvinter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakteristikk av snøtilhøva ein bestemt vinter
Døme
  • vi fekk ein normal snøvinter i år;
  • dette vart ein dårleg snøvinter;
  • nokre kraftige snøvintrar
Artikkelside

storfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fag på Universitetet med normal studietid på fire semester, til skilnad frå grunnfag, mellomfag og hovudfag
Artikkelside

snike i køen

Tyding og bruk

Sjå: snike
  1. gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
    Døme
    • bilistane sneik i køen
  2. i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
    Døme
    • prosjektet bør få snike i køen
Artikkelside

umarkert

adjektiv

Opphav

jamfør markere

Tyding og bruk

  1. som ikkje blir sett på som iaugefallande eller uvanleg;
    Døme
    • skrive med ein umarkert stil;
    • eit umarkert kjønnsuttrykk
  2. i lagidrett: som ingen markerer
    Døme
    • spissen er umarkert inne i feltet
Artikkelside

skuldevne, skyldevne

substantiv hokjønn

Opphav

av skuld

Tyding og bruk

i jus: normal mentaltilstand som krevst for å bli dømt til straff eller skadeerstatning for klanderverdig åtferd
Artikkelside

standardmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

normal eller vanleg storleik eller mål (1, 1)
Døme
  • ei protese med standardmål;
  • standardmåla for UV-stråling;
  • kleda er sydde etter standardmål
Artikkelside