Bokmålsordboka
rettelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rettelig | rettelig | rettelige | rettelige |
Opphav
norrønt réttligr, réttiligaBetydning og bruk
- som noen eller noe skal være;virkelig, ordentlig
Eksempel
- føle seg som en rettelig sjøkar
- brukt som adverb: helt ut, rent, til gangs;svært
Eksempel
- en rettelig flink gutt;
- en rettelig vakker dag
- brukt som adverb: med rette
Eksempel
- få det som en rettelig har krav på