Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘en som kommer til’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ikke-jøde som gikk over til jødedommen
  2. person som har skiftet tro, politisk oppfatning eller lignende;

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Betydning og bruk

jødisk religion og kultur;

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk

Betydning og bruk

jøde som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa, vestjøde;
til forskjell fra askenas

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avledning av navnet Israel, tilnavn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;

fariseer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; fra hebraisk ‘avsondret’

Betydning og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som holdt strengt på Moseloven og tolkningen av den i den muntlige tradisjonen
    Eksempel
    • fariseere og skriftlærde

askenas

substantiv hankjønn

Uttale

askenaˊs

Opphav

fra hebraisk

Betydning og bruk

jøde i Mellom- og Øst-Europa, østjøde;
til forskjell fra sefard

jødekristen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jøde som i kristendommens første tid lot seg døpe, men fortsatte å overholde Moseloven

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av refuse ‘avslå, nekte’ og russisk ending -nik, oversettelse av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Betydning og bruk

person, særlig jøde, som fikk avslag på søknad om utreisetillatelse fra det tidligere Sovjetunionen

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

judaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin judaismus, av gresk iudaios ‘jødisk, jøde’; jamfør jøde

Tyding og bruk

jødisk religion og kultur;

jødekristen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jøde som i kristendomens første tid lét seg døype, men heldt fram med å overhalde Moselova

sefard

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk

Tyding og bruk

jøde som flykta frå Spania og Portugal i 1490-åra og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa, til skilnad frå askenas

askenas

substantiv hankjønn

Uttale

askenaˊs

Opphav

frå hebraisk

Tyding og bruk

jøde i Mellom- og Aust-Europa;
til skilnad frå sefard

farisear

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
    Døme
    • farisearar og skriftlærde

proselytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ein som kjem til’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ikkje-jøde som gjekk over til jødedomen
  2. person som har skift over til ei anna religiøs eller politisk overtyding;
    Døme
    • verve proselyttar

israelitt

substantiv hankjønn

Opphav

avleiing av namnet Israel, tilnamn på stamfaren Jakob, 1. Mos 32,28

Tyding og bruk

særleg i bibelsk tid: jøde, hebrear

refusnik

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av refuse ‘nekte, avslå’ og russisk ending -nik, omsetjing av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’

Tyding og bruk

person, særleg jøde, som vart nekta utreise frå det tidlegare Sovjetunionen