Bokmålsordboka
sefard
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sefard | sefarden | sefarder | sefardene |
Opphav
fra hebraiskBetydning og bruk
person som er etterkommer av den jødiske befolkningen som flyktet fra Spania og Portugal i 1490-årene og slo seg ned i Nord-Afrika, Tyrkia og Vest-Europa;
til forskjell fra askenas