Bokmålsordboka
refusnik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en refusnik | refusniken | refusniker | refusnikene |
Opphav
engelsk av refuse ‘avslå, nekte’ og; russisk ending -nik, oversettelse av russisk otkaznik, av otkazat ‘nekte’Betydning og bruk
sovjeter, særlig jøde, som fikk avslag på søknad om utreisetillatelse fra det tidligere Sovjetunionen