Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
Ge
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
germanium
Artikkelside
bevilge
verb
Vis bøyning
Uttale
bevilˊge
Opphav
av
lavtysk
bewill
(
ig
)
en
‘gå inn på ens vilje’
Betydning og bruk
tildele
;
yte
(
2
II
, 1)
Eksempel
kommunestyret
bevilget
10 000 kr til ungdomsarbeid
brukt som adjektiv:
Stortinget har
bevilgende
myndighet
Faste uttrykk
bevilge seg
unne seg
hun har bevilget seg noen uker fri
Artikkelside
bebygge
verb
Vis bøyning
Uttale
bebygˊge
Betydning og bruk
bygge noe på
;
bygge ut
Eksempel
tomta er ikke bebygd
;
bebygge
et område
brukt som
adjektiv
:
bebygde strøk
Artikkelside
fadder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
(
ge
)
vadder
(
e
)
;
fra
latin
compater
‘(åndelig) medfar’
Betydning og bruk
person som er vitne ved dåp
;
dåpsvitne
Eksempel
han er fadder til fire barn
;
foreldre og
faddere
person som hjelper en som er yngre eller mer uerfaren, i en startfase
Eksempel
førsteklassingene har en
fadder
i 6. klasse som tar seg av dem
;
fabrikken har en
fadder
som følger opp driften så å si daglig i startfasen
;
de nye studentene får tildelt en fadder
Faste uttrykk
stå fadder for
være fadder ved dåpen
jeg stod fadder for nevøen min
være med på å bringe fram
hun stod fadder for den nye loven
Artikkelside
mak
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mak
‘gjøremål, mellomværende’
,
av
lavtysk
(
ge
)
mak
‘høvelig’
;
beslektet med
make
(
1
I)
Betydning og bruk
ro
(
2
II
, 3)
,
makelighet
Eksempel
sitte i mak
Faste uttrykk
i ro og mak
rolig, langsomt
Artikkelside
lykke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lykka
;
av
lavtysk
(
ge
)
lucke
‘skjebne, lykke’
Betydning og bruk
skjebne
(1)
,
tilfeldighet
Eksempel
er
lykken
god, rekker vi toget
god skjebne
;
framgang, hell
Eksempel
ha
lykken
med seg
;
bedre
lykke
neste gang!
det var en
lykke
at skredet gikk bortenfor husene
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Eksempel
finne
lykken
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring
;
ha suksess
gjøre
lykke
hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne
;
jamfør
være sin egen lykkesmed
Artikkelside
bevege
verb
Vis bøyning
Uttale
beveˊge
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
flytte på
;
få til å røre på seg
Eksempel
vinden
beveger
bladene på trærne
gjøre inntrykk på
;
begeistre
Eksempel
brevet
beveget
meg sterkt
;
hennes flammende appell
beveget
hele salen
overtale
;
tilskynde
Eksempel
hun greide å
bevege
ham til å slutte å røyke
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
jorden
beveger
seg omkring sola
;
skal vi
bevege
oss videre?
hunder har behov for å bevege seg fritt
i overført betydning: flytte oppmerksomheten
bevege
seg utenfor emnet
Artikkelside
betinge
verb
Vis bøyning
Uttale
betinˊge
Opphav
etter
tysk
bedingen
‘kjøpslå’
;
av
tinge
Betydning og bruk
ha som vilkår, betingelse
;
forutsette
;
kreve
Eksempel
den nye psykologien
betinger
en ny pedagogikk
;
suksess betinger at det fins et marked
Faste uttrykk
betinge seg
forbeholde
seg, kreve
betinge seg retten til noe
Artikkelside
bestige
verb
Vis bøyning
Uttale
bestiˊge
Opphav
fra
lavtysk
;
av
stige
(
2
II)
Betydning og bruk
gå opp på
Eksempel
bestige
et fjell
;
bestige
talerstolen, podiet
om større hanndyr under paring:
Eksempel
hingsten besteg hoppa
Faste uttrykk
bestige tronen
overta som regjerende fyrste
Artikkelside
belage
verb
Vis bøyning
Uttale
belaˊge
Opphav
av
be-
og
lage
;
påvirket av
berede
Faste uttrykk
belage seg på
forberede seg på
;
gjøre seg klar til
;
innstille seg på
belag deg på en overraskelse
;
belage
seg på en lang bussreise
;
vi må belage oss på mer ekstremvær
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
Ge
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
germanium
Artikkelside
bevege
bevega
verb
Vis bøying
Uttale
beveˊge
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
flytte på, røre på
Døme
han kunne ikkje bevege armane fritt
gjere inntrykk på
Døme
han var tydeleg bevegd
lokke (til),
overtale
(til)
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
bevege seg til musikk
;
det er lov å bevege seg fritt på øya
Artikkelside
belage
belaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
belaˊge
Opphav
frå
bokmål
;
av
be-
og
lage
(
3
III)
Faste uttrykk
belage seg på
førebu seg på
;
gjere seg klar til
;
innstille seg på
belage seg på uvêr
;
folk må belage seg på å bu tettare i framtida
Artikkelside
beklage
beklaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Uttale
beklaˊge
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
seie seg lei for
;
be om orsaking for
Døme
ho beklaga at planane stranda
Faste uttrykk
beklage seg
klage si naud
ikkje beklag deg!
beklage seg over
gje uttrykk for misnøye med
beklage seg over situasjonen
Artikkelside
mak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mak
‘gjeremål, mellomvære’
,
av
lågtysk
(
ge
)
mak
‘høveleg’
;
samanheng
med
make
(
1
I)
Tyding og bruk
roleg lag
eller
måte
;
ro
(
2
II
, 3)
Døme
sitje i mak
Faste uttrykk
i ro og mak
smått og seint, roleg
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
fadder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
(
ge
)
vadder
(
e
)
;
frå
latin
compater
‘(åndeleg) medfader’
Tyding og bruk
person som er vitne ved dåp
;
dåpsvitne
Døme
dei har spurt henne om å vere fadder til barnet
;
foreldre og fadrar
person som hjelper ein som er yngre eller meir urøynd, i ein startfase
Døme
kvar førsteklassing får ein eldre elev som fadder
;
ho er fadder for den nytilsette
;
dei nye studentane får tildelt ein fadder
Faste uttrykk
stå fadder for
vere fadder ved dåpen
eg stod fadder for nevøen min
vere med på å få fram
han stod fadder for den nye lova
Artikkelside
bedra
,
bedrage
bedraga
verb
Vis bøying
Uttale
bedraˊ
eller
bedraˊge
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
snyte
(
2
II
, 2)
,
svindle
Døme
snyte og
bedra
i handel
vere utro mot
;
svike
(1)
Døme
ho bedrog kjærasten sin
gje falskt inntrykk
Døme
det ytre kan bedra
Faste uttrykk
skinet bedreg
det ytre kan gje feil inntrykk
Artikkelside
tagge
3
III
tagga
verb
Vis bøying
Uttale
tagˋge
eller
tægˋge
Opphav
av
engelsk
tag
;
jamfør
tagg
(
2
II)
Tyding og bruk
merkje dataelement med
taggar
(
2
II)
;
knyte ein
tagg
(
2
II
, 2)
til nokon eller noko i sosiale medium
Døme
infinitivane er tagga i transkripsjonen
;
ho tagga meg i eit innlegg
måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger,
offentleg
transportmiddel
eller liknande
Døme
tagge på muren med sprittusj
;
dei hadde tagga full ein heil vegg
Artikkelside
økumene
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
oikoumene
(
ge
) ‘den busette (verda)'
Tyding og bruk
i teologi: verd av kristne kyrkjer
eller
trussamfunn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100